fredag 19. februar 2016

Skitur over Sletterrustvatnet

Denne rundturen fra hyttefeltet på Sletterust og over Sletterustvatnet er en virkelig perle av en skitur. Det har passelig og jevn stigning oppover, lange flater på toppen ca 1400 moh med fantastisk utsikt mot Hurrungane og andre topper i Jotunheimen mot nord, og en nydelig nedkjøring som er passe bratt og gøy på fjellski, men nok i flateste laget for Ranodo-folket. I tillegg er turen ganske kort med sine ca13 km.

Fakta:
  • Start og sluttpunkt på parkeringen ved Sletterust hyttefelt langs Fv 53 mellom Tyin og Øvre Årdal
  • Lengde ca 13 km og 350 høydemeter stigning
  • Tid ca 3-4 timer
Hytteveggen en morgen i februar :-)
Lørdag den 13. februar 2016 våknet jeg og min venninne Lene på hytta til et fantastisk vintervær. Lettskyet og perioder med sol, - 13 grader og vindstille.

Utsikt mot Tyinvatnet
Etter en lang og god frokost pakket vi sekken, tok vi på fjellski og la i vei. Ut på tur og aldri sur :-). Først gikk vi fra hytta, over fylkesvei 53 og inn i hyttefeltet på Sletterust. Vi passerte demningen ved utløpet av Torolmen og fulgte så skrått oppover mot Skivardegge.

Lene med Sletterust bakgrunnen
Denne runden pleier å bli merket når det nærmer seg påsketider, men i år var det allerede nå kjørt scooterspor og satt opp blå stikker langs hele løypa.
Når vi hadde gått nærmere par hundre høydemeter oppover startet de høyeste toppene å komme til syne mot nord.

Utsikt mot Hurrungane
Vel oppe på flatene fikk vi en imponerende utsikt mot Hurrungane med store Skagastølstind som den høyeste.

Utsikt mot Stølsnostind, Falketind og Hjelledalstind
Litt lenger mot øst kunne vi også se solen skinne på Stølsnostind, Falketind og Hjelledalstind.

På toppen og med Sletterustvatnet i sikte
Selv om det var vindstille var det ganske så kaldt i høyden. Høyeste punktet på ruta var 1405 meter over havet.

Lene og meg har matpause ved fiskebua ved Sletterustvatnet
Det ble matpause på benken ved en av fiskehyttene til Årdal Jeger og Fiskarforeining ved Sletterustvatnet.

Nedkjøring mot Sletterust med Hurrungane i bakgrunnen
Etter Sletterustvatnet startet nedkjøringen i Sletterustdalen mot hyttefeltet. Føret var helt perfekt denne dagen. Snøen var pakket seg har og på toppen lå et helt jevnt lag med 10 cm pudder. Finere utsikt skal man også lete lenge etter.

Kart som viser ruta fra GPS på Suunto-klokka mi
Det var en strålende tur, men vi ble ganske så kalde likevel siden solen stort sett ikke var helt fremme. Det var derfor veldig deilig å komme på hytta og få fyr på peisen. En tur i badstuen ble det også :-)

Den selvlaga peisen på hytta med stein fra området rundt

lørdag 24. oktober 2015

Hjelledalen - Vettismorki - Vetti - Hjelle

Den andre helgen i oktober ble det meldt strålende høstvær. Jeg måtte uansett en tur opp til hytta mi for å legge presenning på den nystøpte platen til annekset mitt, og hva er vel bedre enn å kombinere helgen med en fin tur. Det beste var at jeg slapp å gå alene for min lillesøster Nathalia på 11 år hadde lyst å bli med på tur.

Fakta om turen:

  • Fra Øvre Årdal kjører man skiltet vei til ca 6 km inn til Utladalen og Hjelle. På Hjelle er det stor gratis parkeringsplass.
  • Fra Hjelle går man 100 meter over broen og tar sti til høyre mot Fremre Hjelledalen.
  • Herfra er det bratt opp langs Hjellefossen, videre inn vakre Hjelledalen til høyeste punktet ved Morkeskaret og derfra ned til Vettismorki. Totalt ca 1 mil, 1000 høydemeter opp og 300 høydemeter ned.
  • Overnatting på Ingjerdbu en ubetjent hytte  med 17 sengeplasser låst med DNT-nøkkel.
  • Retur via Vettisfossen, Nord-Euopas høyeste uregulerte foss med fritt fall på 273 meter, og ned til Vetti Gard før en går 5km på grusvei gjennom nedre del av Utladalen tilbake til parkeringen. Totalt ca 9 km og 700 høydemeter nedover.
  • Turen er beskrevet på UT.no som en dagstur her: http://ut.no/tur/2.14943/

Øvre Årdal sett fra veien ned fra hytta
Lørdag morgen 10. oktober sto jeg tidlig opp og fikset presenningen mens Nathalia fortsatt sov. Før kl. 12 hadde vi ryddet hytta og var klare for å kjøre via Øvre Årdal til Hjelle. Vi skulle overnatte på en ubetjent hytte så vi måtte ha med oss all mat og drikke i tillegg til klær og lakenposer. Det ble mest i min sekk, og det er godt så får jeg litt ekstra trening :-)

Skilt ved stien opp langs Hjellefossen
Vi parkerte på den store parkeringsplassen på Hjelle og startet på den bratte stien opp langs Hjellefossen. Det hadde vært strålende sole på fjellet oppe ved hytta, men i dype Utladalen var det mange steder solstrålene nå ikke rakk ned til. Vi så sola oppe i dalsiden og håpet å nå den igjen på veien.

Pust i bakken for å nyte utsikten ned i Utladalen
Stien er ikke T-merket her og er ganske liten i starten, men grei å gå. Det er veldig bratt, men på ingen måte luftig. Svett blir man i alle fall på vei oppover.

Utsikt mot Avdalen Gard i høstfarger
Etter hvert blir stien bede og mer som en stølsvei og det flater ut oppover mot Heimre Hjelledalen.

Blåbær langs stien
 Det var utrolig mye blåbær langs stien hele veien. Siden alt er sent i år og det hadde vært mye fint være og lite regn siste tiden, var bærene nå store og veldig søte. Nathalia mente blåbærene måtte være forhekset så store og gode som de var.

Fremre Hjelledalen
Vi jaktet hele veien på solen som hadde en tendens til å trekke seg opp i dalsidene akuratt når vi nådde den igjen. Fra stølene Heimre Hjelledalen til Fremre Hjelledalen er det slak og fin sti. På et lite høydedrag her hadde vi lunsjpause på en bergknaus der solen skinte og farget alt i et gyllent høstlys.
Ved Fremre Hjelledalen er det et stikryss. Går man på broen over Hjelledøla kan man ta stien mot Sletterust og til hytta mi. Den turen gikk jeg i fjor sommer den turen kan leses om her: http://turminner.blogspot.no/2014/08/sletterust-hjelle.html

Utsikt mot Raudenibba og Breikvamsnosi (tror jeg)
Da vi kom opp mot rutens høyeste punkt var det bare solskinn, klar luft og nydelige høstfarger så langt øye kunne se. De høyeste fjellene hadde også fått et kledelig hvitt dryss på toppene.

Stikryss ved Øytjørn
Ved Øytjørn som ligger 955 meter over havet, er det stikryss der man kan følge ruter i flere retninger. Her kan man gå til Tyinholmen via Koldedalen (kun anbefalt på vinteren), eller rundt Breikvamsnosi. Her har jeg ikke gått, men det står definitivt på planen. Eller man kan gå til Sletterust og hytta min. Den turen gikk jeg i fjor høst og den var en veldig fin tur som kan leses om her: http://turminner.blogspot.no/2014/09/sletterust-vettismorki-sletterust.html

Nathalia ved Morkaskaret og utsikt mot Hurrungene i bakgrunnen
Morkaskaret som ligger litt over 1000 meter over havet er et fantastisk fint utsiktspunkt. Her ser man mot Hurrungane med Store Skagastølstind i sentrum. Denne dagen lå det skyer rundt toppene, men det var likevel et imponerende syn.

Utsikt fra Morkaskaret mot Hurrungene, Utladalen og Vettismorki
Nathalia var svært fornøyd med at det kun var nedoverbakke fra Morkaskaret til hytta der vi skulle overnatte.

Nathalia i trollskogen på Morki
Nedover mot Vettismorki eller bare Morki som det heter blant de lokale, er det som å gå i en eventyrskog. Her er åpne myrer og store furutrær og mye av de karakteristiske grå gaddene som er trær som er dødd for lenge siden. Stemningen her passer godt inn med lydboken vi startet å høre på i bilen på vei til fjells. Odinsbarn, en norsk spennende fantacy-serie.

Ingjerdbu på Vettismorki med Hjelledalstind i bakgrunnen
Det var kveld når vi kom til Morki og solen var forsvunnet fra dalbunnen. De høyeste toppene var fortsatt farget røde av kveldssolen og vi fikk et glimt av Hjelledalstind der den raget opp bak hytta.
Ingjerdbu er en veldig koselig ubetjent hytte med 17 sengeplasser. Den er låst med DNT-nøkkel som vi selvsagt hadde med, og her er rikelig med gass, ved og gode senger med dyner og puter.

Nathalia plukker blåbær på Morki med Austre Ringstind i det fjerne inn Stølsmaradalen
Vi hadde med oss mat og til middag skulle vi ha fleskepannekaker. Selv om vi hadde spist mengder med blåbær hele veien, måtte vi plukke litt å ha til pannekakene også før vi kunne gå inn i hytta.

Pannekakemiddag :-)
På hytta var der kun en person fra før når vi kom og han hadde heldigvis fyrt i ovnen. Vi laget herlig pannekakemiddag og leste Harry Potter med hodelykt foran ovnen, før vi gikk til ro.

Vettismorki søndag morgen
Søndag morgen våknet vi til duskregn og lavt skydekke. Innen vi tok fatt på hjemveien så lettet det og ble fint turvær. Bra var det for vi hadde droppet regntøy :-)

Idyllisk tjern på Morki
Vi tok stien som går via Vettisfossen og den slynger seg gjennom en svært idyllisk høstskog.

Vettisfossen
Det var svært lite vannføring i Morka-Koldedøla denne helgen. Selv om elven er liten er fossen fin der den hiver seg utfor 273 meter fritt fall i juvet. Det er ikke lett å fange hele fossen på bilde og jeg hadde som vanlig heller ingen planer om å gå langt utpå kantene for å fange den til bunns.

Nathalia i blåbærtuene
Selv om vi hadde spist mengder av de "forheksede" blåbærene dagen før, ble de for fristene også på hjemveien. Det ble stadige blåbærstopp underveis. Vi så etter molter også, men fant ingen selv om det pleier å være rikelig av sorten her.

Utsikt ned til Vetti Gard
Stien til Vetti Gard Turiststasjon slynger seg bratt nedover 300 høydemeter. Her er stien steinsatt flere steder og med tau til å holde seg i der det er mest utsatt. Vetti Gard har vært åpen for overnatting og servering i hele sommer, men nå var den stengt.  Vi tok en lunsjpause her før vi skiftet til lette joggesko og gikk de siste 5 kilometerne på grusveien tilbake til parkeringen på Hjelle. Så var det bare å sette lydboken på og leve seg inn i eventyret om Hirka på vei tilbake til Bergen.

onsdag 7. oktober 2015

Bjergane - Selhamar - Åsedalen - Tenne

Fredag 25. september møtte 15 turdeltakere på Bergen Busstasjon for å være med på siste helgesamling i Bergen og Hordaland Turlag sitt sommerturlederkurs dette året. Jeg hadde sammen med to andre, vært i gruppen som skulle organisere det praktiske med helgen. Det hadde derfor vært travelt siste uken med utsending av informasjon til deltakerne, ringerunder, henting av fellesutstyr og innkjøp av mat. Alt gikk bra og den innleide bussen fra Voss Transport Service fraktet oss trygt forbi Voss, inn anleggsveien fra Vikafjellet og til Bjergana.

Fakta om ruten:
  • Fra Bjergane til Selhamar går merket sti via Gravsetestølen, Langavatnet, Raudbergdalen. Totalt ca 7 km.
  • Selhamar er Bergen og Hordaland Turlag sin største selvbetjeninghytte i Stølsheimen med 47 sengeplassser.
  • Fra Selhamar til Åsedalen går flere ruter. Vi gikk via Hallsetstølen en tur på 13,5 km.
  • Åsedalen er også en selvbetjeningshytte med 25 sengeplasser.
  • Fra Åsedalen følgte vi ikke merket sti via Åsebotnane, Dagvatnet, Fossesete og til Tenne i Arnafjord. Arnafjord er en fjordarm til Sognefjorden. Turen var totalt på 10,5 km.

Godt innpakka turdeltakere setter kursen mot Selhamar
Ikke nok med at jeg var med å organiserte det praktiske med turen og reisen, i tillegg fikk jeg i oppgave sammen med Merete å lede gruppen trygt frem til hytta Selhamar. Etter litt informajon og en navnelek så satte vi avgårde i skumringen. Det var ganske surt og vått vær og ikke lenge etter oppstart kom mørket. Turen gikk likevel greit og vi fant greit frem på stien uten å miste noen av deltakere.

Hyggelig middag på Selhamar
Vel fremme på hytta var det blitt sent på kvelden. Det var heldigvis ingen andre på hovedhytta og det gikk raskt å få satt alle i sving med oppgaver for kvelden. Snart var det varme i hytta og middag klar - enkel lapskausmiddag med flatbrød. Utrolig hvor godt det smaker med mat etter noen timer på tur.

Klestørk i stuen på Selhamar
Før det ble tid til å legge seg, måtte nye oppgaver fordeles for neste dag. Selv tok jeg ansvar for vekking kl. 7 og start på frokosten. Det meste av sekker og klær var ganske vått så vi spente opp snorer i stuen slik at vi fikk tørket det meste i løpet av natten.

Turfølge klar for nye eventyr :-)
Neste dag hadde vi håpet på strålende solskinn, men det var regn i luften når vi sto opp. Frokost ble ordnet i en fei og det samme med ryddig, vasking, opptelling og registrering. Noen minutter over kl. 9 var alle samlet utenfor å klar for nye eventyr. Turfølget denne helgen besto av 9 kursdeltakere, to instruktører og 4 turdeltakere.

Instruktørene vår, Ole Kristian og Elisabeth 
Som vanlig ble det orientering og utdeling av oppgaver til enkelte før vi skulle gå. Denne gangen ble vi delt i to grupper som skulle gå hver sin vei. Jeg kom på Elisabeth sin gruppe og jammen måtte jeg starte som turleder på første etappe nå også.

Turfølge mitt med hytta Selhamar i bakgrunnen
Jeg hadde forberedt meg godt med å studere kartet og lage en detaljert rutebeskrivelse for meg selv, en såkalt SARTTO. Dessverre så skulle vi ikke gå den ruten til Åsedalen som jeg hadde planlagt og da måtte jeg i stedet bare bruke kartet. Heldigvis var det ikke så vanskelig siden jeg skulle følge merket sti på hele min etappe.

Turfølge på vei opp fra Selhamar
Vi hadde ikke gått mange hundre meterne før solen tittet frem og  forsterket synet av de nydelige høstfargene i fjellet. Utrolig hva litt sol og varme gjør med humøret på tur selv om denne gjengen har godt humør uansett hvilket vær og føre vi vandrer i.

Rød Rypebær-lyng og Raudberget lenger fremme
Vi gikk først et stykke tilbake på deler av stien som vi hadde kommet i bekmørekt dagen før. Nå kunne vi nye det vakre og svært fargerike landskapet. At den første frostnatten hadde vært her i fjellet kunne man se på de røde bladene til Rypebær. Denne fjellplanten (Arctostaphylos alpinus), i lyngfamilien blomstrer straks snøen har gått med hvite krukkeformete blomster. Den har bær som først er grønne, så røde og til sist svarte. Bærene er ikke giftige, men smaker visst absolutt ikke noe godt. Jeg kan egentlig ikke si jeg har lagt merke til denne plantens verken blomster eller bær. Grunnen er at bladene er helt vanlig grønne helt frem til første frostnatt og da forvandles de til knall røde. Så om høsten i fjellet kan man ikke unngå å legge merke til Rypebær.  I området her er det ikke bare lyngen som er rød. Til og med steinen i Raudberget lyste rødt i solen.

Ikke fullført arbeid i Grytebeget
Første stopp på ruten vår var Grytebereget. Gryteberget ser ut som et ganske vanlig berg om man ikke ser nøyere etter. Ole Kristian fortalte oss mye om Gryteberget og hva som har foregått der en gang for veldig lenge siden. Berget er av kleberstein, en myk stensort som har god evne til å holde på varmen. Her langt inn i fjellheimen har altså våre forfedre jobbet med å hakke ut gryter i fjellet som de så har brukt til å lage mat i på bål. Ganske utrolig :-)

Snøfonn ved Raudbergvetanet som vi heldigvis valgte å ikke gå på
Etter Gryteberget gikk vi litt tilbake og langs Raudbergvatnet. Her kom vi til en snøfonn som jeg vurderte slik at vi ikke burde gå over, selv om stien gikk rett frem under fonna. Det så også ut som det var gamle spor som gikk over. Vi måtte derfor gå opp i steinrøysa lenger opp i Raudberget. Da vi kom på høyde med snøfonna, så vi at det var veldig riktig å ikke gå over selv om det ikke hadde vært så lett å se fra den kanten vi kom.

I steinrøysa ved Raudberg
Raudberg ligner ikke de andre fjellene nærheten og er et markant landemerke i denne delen av Stølsheimen der der rager rødbrunt 1143 meter over havet. Rødfargen kommer av høyt innhold av serpentenit og fjellet ble dannet av flytende lava fra jordens indre, som veltet ut til overflaten for millioner av år siden.

Lunsj ved Raudbergvatnet
Uten mat og drikke duger helten ikke og det er i aller høyeste grad riktig på tur. Vi slo oss med for en første lunsj ved Raudbergvatnet og jammen dukket ikke solen opp også.

Utsikt over Raudbergvatnet
Ikke lenge etter lunsj var min etappe ferdig og det var Jon sin tur å lede oss videre. Han fikk det litt vanskeligere siden han skulle ta oss til neste punkt uten å gå på stien.

John og Elisabeth diskuterer rute og elvekryssinger med Geitdalsvatnet nedenfor
Det ble en veldig fin tur i variert terreng og med kryss av myrer og elver.

Et tohodet troll og en skummel kul fyr i bakgrunnen
Det kan virke som det er mye trakking og oppgaver på disse turene, men mest av alt er det mye gøy og moro. I lunsj nummer to ble det mye gøy av noe så enkelt som å sitte i vindsekker.

Jonny og Jasmin i fri dressur
Mye kan skje på en tur og på denne turen skjedde det litt av hvert. Ting ble håndtert på mer eller mindre gode måter og ingen fikk noe varige men eller skader av dette. Det ble derimot veldig sent før vi kom oss til hytta og det bekymret meg litt siden både jeg og Johnny skulle stå for hytteorganisering og tillaging av festmåltid.

Åsedalen i skumring
Vel fremme ved hytta så hadde Camilla heldigvis satt de andre gruppen i sving med det meste.  Når vi  ganske frosne endelig fikk kommet oss inn i hytta var det varm suppe til forrett klar på bordet :-)
Jeg fikk i meg en tallerk suppe før jeg måtte ut på kjøkkenet og bidra med å lage hovedretten og desserten.

Cammilla i gang med desserten
Vi hadde hatt planer om å få plukket litt blåbær til desserten ved Hallsetstølen. Mye og mangt skjedde på veien, så det ble til slutt bare ca 30 blåbær som fant veien i spannet til Jonny. Camilla hadde heldigvis fått noen flere i sitt spann så det ble noen blåbær til pynt i hver dessertskål :-)

Tømming av safe og registrering
Det ble en veldig koselig kveld med god mat, sang og moro. Mye avslapping ble det ikke for vi skulle  rydde etter middag og så gjøre diverse oppgaver på hytta. Denne helgen skulle i tømme safen både på Selhamar og Åsedalen. På Åsedalen var det lenge siden dette var gjort sist og det gikk en del tid for å få registret alt. I tillegg fikk vi klar beskjed om at neste morgen var det opp kl. 6. Som frivillig vekker siden det virket som de fleste andre var langt ute på B-siden, stilte jeg mobilen på vekking på kl. 05:30 :-)

Ut på tur aldri sur :-D
Neste morgen gikk vi samlet tropp mot Tenne i Arnafjord, en fjordarm av Sognefjorden. Det var en fin morgen, lettskyet og mildt.

Turfølget langs vatnet før Urdaskaret
På denne etappen fulgte vi stort sett umerkede og tildels utydelige stier. Ruten er likevel lett å gå selv om vi måtte forsere noen steinrøyser på vår vei.

Trasevalg opp Urdaskaret diskuteres mens gjengen venter

På snøfonn ned fra Urdaskaret mot Dagvatnet
Det var stor stemning på turen og spredet tilløp til allsang blant deltakerne underveis.

Lunsj ved Dagvatnet
Det ble matpause ved Dagvatnet og som vanlig så dro Ingunn frem nok en kakeboks fra sekken din. Ingunn er gull å ha med på tur, for selv om sekken hennes er aldri så liten å lett, så er den full av kake og mer en nok til alle. Herlig :-)

Turfølget langs Dagvatnet
Det var fortsatt sauer igjen i fjellet. Først ble det sagt at dette måtte vi gi melding om, men etterhvert så traff vi så mange at vi kom til at de ikke måtte ha hentet de enda.  Det hadde kommet litt melisdryss på toppene natt til lørdag, men nå søndag var det igjen mildere i fjellet.

Utsikt ned i Arnafjord
 Det ble pause og foto-session av utsikt og kursdeltakere før vi tok fatt må nedstigningen.

Turfølget ledet av Jonny med mot Fossesete
Vi hadde bestilt innleid buss som skulle hente oss på Tenne og ta oss med til Vik. Bussen skulle komme litt over kl. 16 og vi måtte senest kjøre 16:30 om vi skulle nå båten fra Vik til Bergen. Vi hadde både plan B og C, men de var ikke så veldig fristende.

Idylliske Fossesete
Vanligvis har men god til til å være på Tenne til kl. 16, men vi fikk selvsagt litt ekstra utfordringer på vår vei som vi måtte takle :-) Det ble også tid til en liten pause ved idylliske Fossesete der Ingunn fikk avsetning på det jeg tror var den siste kakeboksen.

Siste granskauen før Tenne
Den bratte nedstigningen til Tenne gikk radig. Ingen fikk trøbbel med knærne og alle var på parkeringen i god tid før bussen kom. Selv hadde jeg håpet det var mulighet for litt vann på kroppen, men det var litt å gå til både sjø og elv, så det måtte nok vente.

Det glade sjøbaderne - Merete, Ingunn og Jon
I Vik slapp bussen oss av på kaien og turfølget løp i alle retninger. Noen på jakt etter is, andre var klar for hamburger og noen trengte toalett. Selv ble jeg stående igjen på kaien å lure litt på hva jeg skulle. Valget ble enkelt når Jon først hoppet ut i fjorden med alle klærne på etterfulgt av Merete og Ingunn som også tok seg en svømmetur. Som vanlig var et sjøbad meget forfriskende på både kropp og sjel :-)

Beviset :-)
På båten hjem ble påfyll av både væskebalanse og karbohydratlagre. I tillegg fikk de som hadde bestått kurset utdelt bevis på at de nå var sommerturledere i Turistforeningen. Selv ble jeg veldig glad for diplomet. Kurset har vært mer krevende både i form at tid og innsats, enn hva jeg hadde forventet. Egentlig var det helt greit at jeg ikke visste det i forkant.  Da hadde jeg kanskje ikke turt å melde meg på i frykt for at jeg ikke skulle klare det :-)

Jeg sommerturleder :-) - Foto Camilla Hafstad 
Takk til flinke og hyggelige kursdeltakere, dyktige instruktører og tålmodige turdeltakere!