søndag 19. april 2009

Finse og Hardangerjøkulen(1863moh) - 2009

Fredag 17. april tok vi toget sammen med fire andre fra nabolaget i Lysefjorden, fra Bergen til Finse for den årvisse turen over norges sjette største isbre - Hardangerjøkulen.
Jøkulen lå badet i kveldsol da vi innkvartere oss på Telenor sin linjehytte like bak jernbanestasjonen og Hotellet 1222. Det ble tidlig i seng i seng og ca kl. 9:00 neste morgen startet vi på oppstigningen mot breen. Det var strålende sol, nesten vindstille og skare over isen på Finsevatn. På første stopp var det bare å ta av jakker, gensere og gamasjer.

Etter første stigningen måtte Beate og Stine plastre sine gnagsår. Det tar på helene å gå bratt oppover med skifeller. Og brattere blir det - Brattebakken lever opp til sitt navn. Denne gangen synes jeg likevel at den gikk lettere enn noen gang siden føret var perfekt for klatring med skifeller.
Det var dessverre bare en av hundene som fikk være med på den lange turen, Canis - 1 år gammel Gordansetter. Zappa - vår Flatcoatet retriever på snart 5 år, måtte ligge i hytten. Han har hatt betennelse i en fot og trukket en klo.

Første rast var ved Jøkulhytta. Sola steiker men litt trekkk gjør at det er greit å kle på seg litt når man sitter stille. Så starter vi på turen over selve breplatået - Midtdalen.
Snur vi oss ser vi Hallingskarvet i hele sin lengde. Her ser man også toppene i Jotunheimen mot nord, Folgefonna og Håteigen i sør og Gaustatoppen mot øst.
Oppe på breplatået er det sileføre og fantastisk gli. Flottere skitur skal man lete lenge etter. Denne dagen var også både vær og føre helt perfekt.
Ikke rart at det var her i Midtdalen innspillingen av Star Wars Episode V: Imperiet slår tilbake ble gjort. Området her var isplaneten Hoth i filmen.
Stadige smørestopp med solkrem var påkrevd. Før den "endeløse" nedkjøringen på nesten 700 høydemeter, tok vi nok en lang sole- og rastepause med utsikt innover Midtdalen.

Selv om turen var fantastisk, er det likevel deilig å se Finse i enden av vatnet. Særlig for de med store gnagsår... På Finse venter kald drikke på hotellet sin lune terasse. Så ble det "afterski" på hytta med "jeger" og Viangvang (smakleg drykk for frilutsfolk) og til slutt treretters middag på hotellet 1222.
Søndag dro alle naboene med sine vonde føtter og store gnagsår, tidlig hjem. Zappa fikk endelig bli med meg og Thomas på en liten tur. Selv om han ikke fikk gå over breen, kunne han i alle fall nyte utsikten mot den. Så var det å rydde og vaske ut av Telenorhytta før togturen hjem :)

Selv høyspentmaster er vakre på Finse :)

Fakta: Hardangerjøkulen er en typisk platåbre på vannskillet mellom Østlandet og Vestlandet. Breen dekker ca. 73 km2, og fra kanten faller flere korte brearmer ut til alle kanter.
Turen vi tok følger den kvista løypen over breen og er ca på 23 km og med 700 høydemeter. Turen tok ca 5,5 time (effektiv gange ca 4 timer).

Litt historie: Trafikken på breen tok seg veldig opp etter åpningen av av Bergensbanen i 1909, og er i dag et populært turmål fra Oslo og Bergen. På Finse er det mulig å overnatte både på privat hotell og DNTs betjente hytte Finsehytta. Under krigen hadde tyskerne planer om å bygge flyplass på Hardangerjøkulen. På Finse bygde de anlegg for å teste drivstoff og flymotorer under kalde forhold, og høsten 1940 ble 600 sekker sagflis båret opp til toppen av jøkulen. Flisa ble spredd utover snøen og stampet inn med treklubber for å lage en fast overflate. Et tysk rekognoseringsfly landet, men da det skulle ta av, havarerte det i en skjult sprekk. Dermed ble det brått slutt på planene om flyplass. Tyskerne ble imidlertid i området, og bygde bl.a. en liten observasjonsbrakke på Kongsnut. Siden overtok det lokale hjelpekorpset hytta. Sommeren 1991 ble den revet, og en ny og større hytte ble satt opp litt nærmere brekanten.
Trygg ferdsel på breen: I vintersesongen er det kvistet en turistrute fra Finse over Hardangerjøkulen. Denne er lagt i et «trygt» område hvor tau ikke er påkrevet, så lenge man holder seg til kvisteruta. Forøvrig må all ferdsel på Hardangerjøkulen skje forsvarlig innbundet i tau, også om vinteren. I snøfattige vintre har det også dukket opp sprekker oppe på platået.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar