onsdag 10. august 2011

Langskavltind (2014 moh)

Som av slutning på sommerferien 2011 på hytta valgte vi å ta en tur på Langskavltind. Vi har vært på vei mot denne toppen et par ganger før, men det gjenstod å komme helt opp. Yr.no meldte dagen før sol og skyer, men ikke regn. Dessverre så ombestemte de seg og mente det kom regn likevel. Vi pakket godt med både niste og tøy for sikkerhets skyld, men vi håpte de tok feil.
 
To venninner, Anne Marta og Bente, med egne hytter på Filefjell ville slå følge. Vi kjørte derfor to biler til Tyinholmen og satte den ene bilen der før vi kjørte den andre videre inn anleggsveien til Koldedalen.  Det var skyet vær, men fin temperatur. Vi gikk over den siste broen på anleggsveien og fulgte den T-merkede stien oppover i retning mot majestetiske Uranostind. Det lå tåkedotter på de høyeste toppene, men Langskavltind var badet i sol. Det er den toppen som stikker opp til høyre for breen på bildene. Den på andre siden er Uranostind som er noe spissere og høyere.
 
Stien er lett å gå og man har fantastisk utsyn mot tinder i alle retninger. Været ble bedre og solstrålene varmet. Etter å ha krysset eleven fra Urdalsvatnet like etter skiltet på bildet, tok vi av fra den merkede stien og gikk på mindre tydelig sti oppover i retning Uranosbreen.
 
Her ser vi Langskavltind bak breen og dit opp skulle vi. Vi tok en første rast ved en stor stein før vi gikk for å krysse elven fra breen. Det skulle vise seg at det ikke var så enkelt som det først så ut. Elven var stri og dyp enkelte steder. Vi bestemte oss etter å ha vurdert ulike alternativer for en dugnad. Vi lempet en del store steiner på et punkt i elveosen som var vanskelig å forsere.
 
Deretter var det å komme seg over enten barbeint eller med sko som ble litt våte inni. Turstavene mine kom godt med, men den ene knakk dessverre når den skulle langes tilbake til neste mann. Jeg må derfor ut å kjøpe nye staver før neste langtur. Alle kom helskinnet over. Hunden Zappa (flatcoatet retriever på 7 år), svømte selv over på et punkt der elven var roligere :-)
 
Nå kom den beste delen av turen. Solen skinte og det var gode svaberg å gå oppover ryggen. Lykke :-)
 
Utsikt mot Langeskavlen mot sørøst. Her ser vi også ned mot Eidsbugarden og vatnet Bygdin. Men like før vi var på toppen startet det å regne og sikten ble dårligere. Det var ikke så tett at det var farlig så vi fortsatte. Regnet fikk stadig større dråper og det ble først til hagl og så til snøflak. Riktig så surt var det. Jeg og Zappa satt oss ned noen meter fra stupet og holdt oss i ro, mens de andre studerte det de kunne se av utsikt fra kanten. 
 
Det ble slettes ikke noe lunsj på toppen denne gangen, så vi fortsatte nedover der vi kom fra et stykke til vi fant en dump. Heldigvis dukket solen også frem en stund så vi fikk varmen i oss igjen. Skyene som var fulle av vann og snø var ikke langt unna.
 
Vi gikk videre nedover ryggen i regnvær og kameraet mitt var godt pakket nedi sekken. Siden elven nok var enda større å striere nå etter regnværet, valgte vi å gå en annen vei tilbake. Vi tok peiling på Kvitevatnet og ruta mot Tyinholmen, men siden det regnet så veldig så vi litt for dårlig på kartet. Det endte derfor med at vi gikk feil flere ganger. Vi lærte i alle fall det at man bør se på alle GPSene pluss kartet og bli enige før man går  :-)
 
Vi forsøkte også å se om vi kunne komme oss over til Koldedalen et annet sted, men ga til slutt opp og tok den lange veien ned mot Tyinholmen.  Når vi kom inn på stien og den merka løypa var det atter lett å gå :-) Det passet bra for vi var ganske skjelven i beina etter å ha gått mye på våte glatte steiner nedover i steinur.
 
Utsikten mot Tyinvatnet var nydelig i kveldssolen. Vi var ganske lettet når vi så veien nede ved vannet. Da hadde vi vært på tur i over 10 timer og vi hadde ikke tatt noen særlig mange eller lange pauser heller. Hvor lang vi gikk "strides de lærde". Alle tre GPSene gikk tom for batteri, men det var langt nok og rikelig med høydemeter :-)
Etter å ha hentet den andre bilen i Koldedalen tok vi fatt på veien tilbake mot hytte på Mannsberg. Langs Tyinvatnet så vi masse reinsdyr på begge siden av veien. Vi stoppet og slukket bilen og de kom ganske nært innpå oss.
 
Topptur til Langskavltind tar jeg gjerne igjen en gang når vi er sikker på at lunsjen kan inntas på toppen og elven kan steingås uten at vi blir våt på beina  :-)

Se kart og les mer om topptur til Lanskavlstind på Ut.no: http://ut.no/tur/topptur-til-langeskavltind-2014-moh

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar