mandag 28. mai 2012

Skitur mot Austabotntindane

Siste helgen i mai 2012 var sommeren kommet til Bergen. De fleste naboer og venner koste seg ved sjøen og i båt og kunne ikke helt skjønne hvorfor vi ønsket å sette kursen til fjells. Vi drog til hytta på Mannsberg ved Fv 53 fredag kveld. 

 

Tindvegen mellom Øvre Årdal og Turtagrø var åpen, så lørdag morgen satte vi kursen for å gå skitur i Hurrungane. Vi parkerte litt før bomstasjonen, men valgte likevel å kjøre innom bombua for å betale siden vi hadde brukt halve veien :-)
Bente, en sprek turvenninne som selv har hytte på Filefjell, slo følge med oss på turen.


 

Vi valgte å gå mot Austebotentindane og satte kursen opp mot ryggen mot Veste Auabotntind.

 

Det er fra første stavtak en fantastisk utsikt både mot toppene som rager 2000 meter over havet og mot dype daler mot Sognefjorden.  Det ble fort klart at det kom til å bli veldig varmt og mye klær havnet etterhvert


 

Har ser man Autebotntindana, men den stor i miden. Veste Autabotnetind (2 kan man gå på uten klatring, og Thomas har vært der et par ganger sommarstid. Selv har jeg såpass høydeskrekk at jeg ikke har kommet helt til topps. Ryggen ser ikke så bratt ut på bilde så det er lett å la seg lure.

 
Vi tok en sole og lunsjpause ved foten av den bratte ryggen. Her var det bare å finne frem bikinien. Thomas var klar til å komme seg videre lenge før oss og han gikk et stykke opp mot toppen og kom tilbake mens vi slappet av.

 
Ikke vits å ta på mer klær enn nødvendig på turen videre. Solbriller, høy solfaktor og noe på hodet er derimot å anbefale.

 

Det var mye folk i fjellet. Særlig var det mye ungdommer med Rnadoneé ski.

 

Et stykke opp i ryggen ble snøen veldig råtten og det var en smal stripe med snø langs skavlen som låg på kanten. Jeg og Zappa stoppet der og gikk bare et lite stykke på beina opp i steinura for få få litt bedre utsikt. Her ser vi Dyrhaugtindane til venstre, Store Ringstind i midten og Veste Autabotntind til høyre.

 

Bente og Thomas gikk videre, men snudde på ca 1960 moh. Om man skulle videre så måte man klyve uten ski og det er ikke så lett med Randoneé sko.

 

Selv om utsikten var upåklagelig synes Zappa det var litt kjedelig og veldig varmt å vente på de andre.

 

Nedkjøringen var et eventyr særlig for de med litt skikkelig utstyr. Føret var upåklagelig med lett slusj. Zappa klarte fint å løpe i stor fart i unnarennet. Snøen var såpass bra at han ikke sank nedi.

 
Skikkelig fin tur med perfekte forhold :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar