mandag 28. mai 2012

Skitur til Lauvnostinden (1950moh)

Skituren mot Autebotnetindane lørdag 26. mai gav mersmak. Så søndagen reiste vi fra hytta og tok Tindevegen tilbake til Turtagrø.


Utsikten fra Tindevegen er upåklagelig. Her ser vi mot Lauvnostind og Soleibotentindane på det første bildet og Skagastølstindane og Dyrhaugtindane på det andre. Lett formiddagståke lå over de høyeste toppene.  Mange hadde slått leir i telt og lavo rundt hotellet ved Turtagrø og ellers i området.



Vi parkerte i de krappeste svingene ned mot Turtagrø som mange andre. Så var det frem med ski og på med skifeller før vi satte kursen inn mot Ringsbotn.



I stedet for å gå inn dalen gikk vi opp mot høyre og fortsatte rundt Launosi. Vi valgte å ta av skiene og gå opp på baksida på Launosi før vi forsatte med kurs mot toppen til Lauvnostinden.
Det var så klart min ide å gå denne "omveien" siden det på kartet så ganske bratt ut å gå på kanten mot Ringsboten. Sånn er det å ha høydeskrekk...


Vel opp fikk vi en nydelig utsikt inn Ringsboten med Dyrhaugsryggen til venstre Midtre Ringstind i midten og Lauvnostinden der vi var på vei,  til høyre.


Så var det bare strake veien mot toppen. Det ser ikke bratt ut på bildene, men flatt er det definitivt ikke på slutten her :-)
Det var en del ungdommer på tur her også. De fleste slynget seg enkelt nedover i slusjen på telemark- eller Randoneéski.


Her ser vi Lauvnostinden til venstre , den kalles også av lokale for nordlige Soleitind, og Store Soleibitntind til høyre. Den siste kalles også for Store Soleitind. Kjært barn har mange navn :-)
Når det smalnet inn mot toppen og det var skavler og stup på sidene, måtte Zappa få bånd på mens Thomas fortsatt oppover. Han var ikke særlig fornøyd med å bli hengene i "ho der pysa".

 

 Vi gikk et stykke opp så vi fikk sett når Thomas tok av seg ski og kløv opp siste stykket til toppen. Selv om det nok er 20-30 meter bredt der jeg og Zappa holdt oss kjenner jeg meg slettes ikke trygg. Å ha høydeskrekk er ikke å spøke med. Kroppen prøver liksom hele tiden å fortelle deg at du virkelig er i livsfare.


Her ser vi Dyrhaugtindane med Store Skagastølstind som dukker opp like over. Mot nord stuper de høye fjellene ned i daler mot Sognefjorden.


Nedkjøringen gikk litt senere for meg med mine fjellski enn for Thomas som suste ned på sine nye Randoneé ski. Vel nede i dalen hadde vi vakker utsikt mot Steindalsnosi, Fanaråken, og Lauvnosi nærmest i bildet til høyre.
Vi gleder oss allerede til å ta turen opp igjen her når snøen er borte :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar