tirsdag 7. august 2012

Hjelle - Skogadalsbøen - Hjelle

Søndag den 5. august så værmeldingene igjen bra ut og vi pakket sekkene for en tur opp Utladalen og overnatting på DNT sin store betjente hytte Skogadalsbøen. Vi kjørte til Øvre Årdal, inn i Utladalen og parkerte ved Hjelle. Her er det stor plass til å parkere og det er gratis :-)
Det startet å regne da vi skulle starte på Folkevegen innover mot Vetti. Det ble derfor fult regntøy på og kamera ble liggende i sekken. Det gjør ikke mye for den delen av turen har jeg bloggen om tidligere i sommer her : Utladalen og Vettisfossen
 
Etter ca 4, 8 km langs Folkevegen ble været bedre og vi kunne skifte til lettere klær. Gamasjer ble beholdt på siden det nok var litt sølete på stien oppover etter regnskuren.
Stien videre til Vettismorki er skiltet til Vettisfossen - topp og den slynger seg bratt oppover frodig skog.
 
Selv om det er bratt oppover, er det lett å gå og ikke noe problem selv for høydeskrekken min :-)
I korte glimt kan vi se ned på Vetti Gard og Turiststasjon.
Et steingjerde merkerer inngangen til Vettismorki.

 
Her er kryss på stien der man kan gå videre inn Hjelledalen og over til Mannsberg, Sletterust eller mot Tyin. Her kunne vi gått over til hytta vår på en dagstur. Flott tur det også :-)
 
På Vettismorki er det svært frodig og med mye stor skog. Det mest karakteristiske er likevel de mange døde grå store furutrærne, gadder, som skaper en trollsk stemning. Mange av disse trærne døde som følge av forurensning fra aluminiumsverkene i Øvre Årdal på 50 og 60-tallet.
 
Vetismorki ligg på en hylle 300 meter over Utladalen. Elven Morka- Koldedøla snor seg fram før den  stuper 275 m ned i Utladalen, også kaldt Vettisfossen. Det er bygget en utkikkspost der man kan se fossen helt til bunn om man lener seg ut. Jeg overlot til Thomas og se ned hele fossen.
 
Videre innover mot stølene er det myrete terreng. Stien er lett å gå siden store trestokker er lagt ut på de våteste partiene. Zappa er glad i å bade i alt vått, også myrhull :-)
 
Vettismorki er en stølsgrend  ca 690 meter over havet. Dette er en av de vakreste og mest trolske plassene jeg noen gang har vært. Det er vanskelig å fange stemningen på bildene. Det er varmt, frodig, fuktig med deilig lukt av gress, myr og blomster. Tidligere ble det slått høy her oppe som ble fraktet ned til Vetti i løypestreng.
Her ligger også den nå ubetjente hytta Ingjerbu. Tidligere var den selvbetjent og hadde mat, men nå der den ubetjent om man må ha mat med selv om man ønsker å overnatte.
 
 Hytta er låst med DNT-nøkkel og siden vi hadde den med, ble det en titt inn også.
 
 Hytta er fullt utstyrt til det meste og har sengeplasser til 12 på 4-mannsrom i tillegg til en hems.
 
Det er egen tørkebu med senger. Der sov vi sist vi besøkte hytta og hadde Zappa med.
Toalett er det i uthuset.
Fra Vettismorki er det nydelig utsikt mot nord innover Stølsmaradalen og til tindene i Hurringene. Vi brukte ca 3 timer på turen fra Hjelle til Vettsismorki. Etter et lengre stopp tok vi fatt på veien videre oppover mot Skogadalsbøen.
Neste støl vi passerte var fjellstølen i Fleskedalen. Her går det sti inn Fleskedalen via Koldedalen til Tyinholmen og Eidsbugarden.
Etter hvert som vi kommer høyere ser vi mer av Hurrungane mot nord. Heldigvis er skydekket så høyt at selv toppen på Store Skagastølstind er synlig.
 
På det høyeste punktet er det flott utsikt nedover Utladalen som skjærer seg ned mot Øvre Årdal. Her kan man ta en liten omvei over Friken for å komme litt høyere og få enda bedre utsikt mot Hurrungane. Vi valgte følge stien videre og herfra er det bare nedover helt til hytta på Skogadalsbøen. Hytta kan skimtes under fjellet til høyre i bildet over.
 
Siste biten kommer ruten fra Uardalen også inn på samme stien. Her kan man komme fra Tyinholmen eller Eidsbugarden (Fondsbu). Ved siste brua er der en vaskekulp der gamasjer, fjellsko og Zappa fikk seg en vask før vi tuslet de siste par hundremeter ned til hytta.
 
Vi ankom sent, ca kl. 19:30, og midt i middagen. Det ble derfor å sette seg til bords uten dusj først. Det smakte fantastisk med mat etter en lang tur - ca 2mil og 900 høydemeter med sekk på 8-10 kg. (Thomas sin var 10 og min bare 8 :-))
Sist vi var her lå vi i hundehuset som kalles fugleburet, men denne gangen lå vi heller i Torsbu som også er tilrettelagt for hund.
Det var en rolig søndagskveld, men kun ca 30 gjester på hytta. Tidigere hadde det vært dager med over 100 gjester samtidig.
 
Mandag våknet vi til strålende sol. Vi ble derfor sittende en en stund utenfor å pratet med betjening og gjester før vi tok fatt på samme vei tilbake. Denne gangen bare med litt færre høydemeter opp og litt flere ned :-)
 
De høyeste toppene hadde noen tåkeflekker hengende rundt seg, men var likevel et flott skue. Stien var lett å gå, men litt blaut og myrete en del steder. Det ble derfor shjorts og gamasjer også denne dagen. Vanligvis har jeg fjellskoskille etter en sommer, men i år blir det nok heller gamasjeskille
 
Mye samme utsikt som på vei opp, men med litt sterkere farger i solen :-)
 
Utsikt ned i Utladalen med Vettismorki og mot Hurrungane. Etter vi passerte det høyeste punktet på ruta kom det stadig mer skyer.
 
Her ser vi inn Fleskedalen og Stølsnostind stikker så vidt opp på til høyre i bildet. Det var mye nedover og det kjentes virkelig i knærne. Jeg var glad jeg gikk med staver for det tar reduserer visst noe belastning på knær.
 
Utsikt inn Midtmaradalen fra like over Vettismorki. Når vi nådde myrene fant vi masse modne molter. Vi plukket så mye vi orket å spise, men kunne sikkert funnet mye mer om vi hadde gått litt utenom stien.
 
Etter et stopp på Vettismorki gikk vi ned til Vetti. På de bratteste partiene er det lagt stein som trappetrinn og der er noen steder tau å holde i.  Stien går gjennom utrolig frodig skogbunn - nesten som regnskog.
 
Vel nede på Vetti turiststasjon tror jeg faktisk Zappa var den som var aller trøttest. Han lå rolig på bakken og reagerte først når det kom vafler til oss ut vinduet i huset bak. Det smakte virkelig fortreffelig med vafler etter den lange turen.
 
Vi var slitne i beina alle tre når vi trasket de 4,8 kilometerne på Folkevegen mot Hjelle. Da vi passere den siste av bruene kom også regnet. På kjøreturen tilbake til hytta var det øsende regnvær. Det var derfor ekstra deilig å komme inn i egen hytte og fyre i ovnen samt finne seg noe god mat og kald drikke :-)
En fantastisk flott tur!

1 kommentar:

  1. Tusen takk for gode tips og supert blogg-innlegg :-) Vi tar denne turen i morra:-)

    SvarSlett