fredag 17. april 2015

Finse - Krækkja - Tuva - Ustaoset

Allerede i høst hadde Turtuppene planleggingsmøte om vinterturen for 2015. Her ble kart studert og forslag lagt frem og forkastet i mange varianter, før vi kom frem til ruten fra Finse til Ustaoset med overnatting på Finse og Kjækkja samt togtur i begge ender. Tidspunkt ble satt til helgen etter påske. Senere fant vi at samme rute var godt beskrevet her på ut.no Helgetur fra Finse til Ustaoset.

Togbilletter var bestilt i god tid til de 7 turtuppene som ville delta, men når fredag den 10. april  kom var allerede en trukket seg. Værmeldingene var alt annet enn lovende og det ble tatt en fot i bakken etter lunsj for å vurdere endring eller avlysing. Heldigvis var vi 5 tøffe Turtupper, (Bente, Margot, Mona, Anne Martha og meg), som besluttet å dra til Finse å se været an i forhold til turer og rute.

 
Bilder av Finsehytta og Hardangerjøkulen i solnedgang

Vi ankom Finse i nydelig kveldssol fra skyfri himmen og vindstille. Lite minnet om det været som ble meldt for resten av helgen. Vi tok skiene på ved perrongen og gikk de 500 meterne til Finsehytta i harde og glasserte skispor.

Finsehytta  er en stor betjent turisthytte med 162 sengeplasser. Den ble ble overtatt av Den Norske Turisforening (DNT) fra Direktoratet for Fiendlig Eiendom i 1947 og  har vært drevet som betjent turisthytte siden 1949. Denne helgen var det smikk fult på hytta og mange som måtte ligge på madrasser på gulvet. Når hyttene er så fulle er det ikke så kjekt å være der og man kommer heller ikke i snakk med folk.

 
Bilder av fire Turtupper på vei fra Finsehytta mot stasjonen, og hotell 1222 med istapper.

Hotell 1222  som ligger på stasjonen, er i mange tilfeller et bedre alternativ til overnatting. Her er det nok litt dyrere, men veldig hyggelig og med fantastisk mat. Tror kanskje det blir der neste gang på Finse.. Se forøvrig nettsiden deres for fantastisk program blant annet for 17. mai-helgen :-)

Etter middag på Finsehytta tenkte vi oss over til hotellet og innom nattklubben Buggien. Det var deilig med en rusletur på beina i den klare kveldsluften. Buggien åpnet dessverre ikke før kl. 22:30 og siden det var en  time til, valgte vi heller å rusle tilbake og gå tidelig til køys.

 
Bilder av Finsehytta med flagget rett ut i vinden, og Turtupper langs den kvista løypa.

Lørdag var vi tidlig opp å sjekket været. Det var ca 5 minus, lettskyet og vind fra siden som skulle variere mellom 5-10m/s. Vi besluttet likevel å tå videre selv om vi visste at været for søndag kunne bli enda verre. Vi var svært godt utstyrt og selv hadde jeg pakket ekstra tung sekk for å trene til "ekspedisjonen min". I tillegg så virket det absolutt ikke avskrekkende om vi måtte ligge værfast på Krækkja noen dager :-)

 
Bilder av Bente og Margot i fint driv, og lunsj på et litt lunt sted...

Føret var skare så kortfeller var perfekt for å få gli og samtidig feste. Det ble etter hvert mindre sol og svært flatt lys. Ruten mellom Finse og Krækkja går mot sørøst og er i følge DNT 26 km lang, men min GPS stoppet på ca 23 km. Det er moderat med stigning da høyeste punktet er 1409moh og bakkene stort sett er lange og slakke både opp og ned.


Bilder av Turtuppene under Finnsberget, og skilt til Krækkja.

Etter vert som vi gikk sørover ble været bedre, solen tittet frem, vinden løyet og snøen myknet. Egentlig ble det hele bare idyll :-) Enkelte klagde likevel på festet og styret til og med med klister.  Jeg og Margot var i kortfelleligaen og suste avgårde så lett som bare det. Jeg kan på det sterkeste anbefale å kjøpe de nye kortfellene vanlige ski som jeg fant hos Bergen Turlag, Madshus Intelligrip Skin. De er verdt hver krone og vel så det.

 
Bilder av Margot i fin flyt over Drageidfjorden, og hyttetunet Krækkja

Krækkja er en betjent hytte med 85 sengeplasser. Hytta var DNT sin første hytte på Hardangervidda og det første bygget i tunet er fra 1878.  Her er det nok godt å være for det er rester etter flere tusen år gamle boplasser rett utenfor hytta, og de siste 134 år har hytta kun hatt 4 bestyrere. 

Siste stykke før hytta fikk jeg veldig lyst på en kald øl (og jeg som egentlig ikke liker øl (?)). Bestyreren fisket derfor raskt frem en Halling fra kjøleskapet før jeg registerte meg og fikk min polett for 4 minutter i dusjen. Jeg spurte om været for morgendagen ville bli dårlig og fikk det klare svaret at på det 40 årene han hadde vært der, så hadde det ALDRI vært dårlig vær... Dårlige klær hadde han derimot sett mye av. Jeg spurte om han fortsatt hadde kosehunden sin og det bekreftet han :-)

 
Bildet av doen laaaang fra hytta, og kosehunden :-) 

På hytta var alt som sist vi var der, koselig stemning, god mat, hyggelige mennesker, dusjer som virker av og til og periodevis gir varmt vann samt et stykke å gå til utedoen.

Jeg måtte gå noen turer til doen. Bestemte raskt at to Halling fikk holde for jeg ville nødig måtte ta turen oftere enn nødvendig, og i allefall ikke nattestid. På vei til og fra doen måte jeg kose litt med hunden. Bestyreren her har en svær Malamut ved navn Tramp som elsker kos. Han legger seg rett ned på rygg  og lukker øynene om man snakker litt fint med han. 
 
Bilder av Mona, meg og Margot fra en Snapp, og gjengen klar for avgang.

Søndag blåste det godt slik yr.no hadde lovet, men heldigvis var vinden fra vest og dermed i ryggen. Vi ble anbefalt å ta den kviste ruten mot Tuva og derfra ta mot Haugastøl om været forverret seg. Det hadde snødd litt om natten så føret var betydelig bedre. 

 
Bilder av Turtupper i sol (vinden ser du ikke på bildet), og riksvei 7 over Hardangervidda

Første del av turen ble mye bedre enn forventet. Med gode klær, skibriller, god sikt, gløtt av sol og vind i ryggen så er minus 5 og 10-15 m/s til å tåle. Vi valgte derfor å fortsette mot Utstaoset og ikke ta den kortere turen til Haugastøl. Riksvei 7 over Hardangervidda krysset vi ved Lægreidstølen uten å ta av oss skiene. Det var snø i veibanen å ikke en bil å se. Det kom et par brøytebilder forbi, men veien var stengt for trafikk pga uvær.

 
Bilder av Turtupper i en snøbyge, og i solskinn.

Og uværet det traff også oss på vei over Monsbuhæe. Det kom en sludd og snøbye som gjorde at sikten ble ganske dårlig og ellers livet ganske surt. Heldigvis var det ikke så langt til Tuva, så vi fortsatte å gå langs den flate kvistede "motorveien". Snart skinte solen igjen og livet var perfekt :-)

 
Bilder av skilt med kun 2,7 km igjen til Tuva, og Bente

Det er herlig å gå på slike flate fine løyper når ikke det er et menneske å se i mils omkrets. Selv om jeg nok hadde blitt lei dette ganske fort. Sikkert greit med flate brede preparerte løyper for en treningstur på skøyteski, og kan tenke meg at her har det vært folksomt i påsken...

 
Bilder av Turtuppene i "motorveien", og hytta Tuva.

Vi ankom Tuva etter ca 2 mil. Da var været slik at det nesten kunne gått an å sitte ute en liten stund. Vi valgte likevel å skynde oss inn i den varme koselige hytta. Tuva er en betjent privat turisthytte med 20 overnattingsplasser og er en av de eldste, privateide turisthyttene på på Hardangervidda. Den ligger 1200 meter over havet og ble bygd i 1915. 

 
Bilder av morsomt skilt og disken inne i hytta, der man kan kjøpe litt av hvert.

Vi satte oss godt til rette i sofaen på Tuva og tok for oss av suppe, nystekte boller, varm kakao m.m. Bestyrerinnen var svært fornøyd med å få avsetning på bollene sine i det dårlige været. Toget fra Ustaoset gikk ikke før kl 7 på kvelden, så vi hadde veldig god tid. To timer koste vi oss på Tuva sammen med vertskapet og noen få andre gjester som stakk innom.

 
Bilder av hyttetunet Tuva, og den kvistede "motorveien" mot Ustaoset.

Det er flere ruter til Ustaoset og den korteste kun  8 km. Vi ble anbefalt ikke å gå på Ustevatn og gikk derfor en lenger rute på ca 11 km. Først gikk vi opp fra hytta og så videre flatt mot Ustetind.

 
Bilder av Turtupper og dramatiske skyer i et ganske kjedelig landskap

Uværet holdt seg borte, selv om vi så dramatiske skyer i alle retninger rundt den blå flekken over oss. Solen skinte, vinden var i ryggen, det var flatt, bra føre og rene meditasjonen..

 
Bilder av Hallingskarvet, og nedkjøringen mot Ustaoset

Det kjedelige landskapet fikk et avbrekk av at Ustetind dukket opp på høyre side, men ble først spektakulært når Hallingskarvet kom til syne i all sin prakt mot nord.  Deretter var det bratt ca 300 høydemeter ned til stasjonen. Jeg var selvsagt sist ned, siden jeg tok bilder og ikke er så glad i stor fart i knallharde løyper. Egentlig er det ikke noe gøy å ploge ned 300 høydemeter heller, men det gikk helt fint og uten noen knall og fall :-)
Etappen ble ca på totalt 3 mil og med høyeste punkt på ruta på 1270moh.
Så var det bare å vente på toget hjem og planlegge neste tur. Tusen takk for turen!

2 kommentarer:

  1. Heisann! Ser ut som om dere hadde en flott tur! Jeg er bare nysgjerrig og lurer på hvor lang tid dere brukte på de ulike etappene?
    Hilsen Rebekka :-)

    SvarSlett
  2. Det var en minnerik tur det Rebekka. Har sjekket tidspunkt på bildene og funnet at vi inkludert pauser brukte 6,5 timer fra Finse til Krækkja, 4,5 timer videre til Tuva (med medvind og nesten ikke stopp), og 2 timer ned til Ustaoset.
    - Vibeke :-)

    SvarSlett