fredag 29. mai 2015

Jostedalsbreen - Josten på langs

Torsdag 21. mai reiste jeg opp til hytta mi ved Sletterust for å gjøre de siste forberedelsene til den store "ekspedisjonen" denne våren - Josten på langs. Planen er å gå på langs over Jostedalsbreen som er den den største isbreen på det europeiske fastlandet.
Veien mellom Bergen og Voss var få dager i forveien åpnet etter det siste raset, og når jeg kjørte var alt fint. Senere hørte jeg at det kom et nytt stort ras bare et par timer etter jeg passerte. Glad jeg kjørte tidlig, men ganske ekkelt med alle rasene på veiene mellom hjem og hytta.

 
Bilder av pakking på hytta (er det mulig å få alt opp i sekken?), og orienteringsmøte på Bretun.

Det var i november 2014 det hele startet. Jeg var i Oslo på et møte og kombinerte det med et besøk hos min gode venninne Lise. Litt utpå kvelden meldte vi oss på Josten på langs i pinsen med Jostedalen Breførerlag. Vi var fortsatt enig ved frokostbordet om at dette var en god idé. Og fra da av startet vi med forberedelser. Først måtte vi finne ut mer om turen og hva vi trengte av utstyr. Det ble raskt klart at den største utfordringen ville være å bære sekk på 15-20 kg. Det har derfor blitt et halvår med strekt fokus på vekt av saker og ting samt trening av kroppen. En ting har jeg lært, lette ting er dyrt. Da er det greit å ha 50årsdag i januar der ønskelisten kun besto av lettvekts ekspedisjonsutstyr :-)

 
Bilder av gjengen klar for tur på parkeringen, og Sigrid i spissen for spendte deltakere med ski på sekken.

Fredag 22. mai møtte jeg Lise som kom fra Oslo, på fergen fra Fodnes til Mannheller.  Vi satte Lise sin bil fra oss lags veien og tok turen inn til Jostedalen som en ferietur med kaffe på Norges eldste hotell Wallaker i Solvorn og deilig middag på Jostedal hotell.
Om kvelden kom vi som noen av de første deltakerne til Bretun som er lokalene til Jostedalen Breførarlag. Bretun er opprinnelig den gamle skolen i Krundalen og brukes i dag til kurs og overnatting. Her er 25 overnattingsplasser og vi fant oss et rom med noen køysenger. 
Kl. 21 var det orientering om vær, rute, utstyr m.m. Det var tre førere som skulle lede oss trygt over breen, Sigrid, Rune og Karoline. Værmeldingene så dårlige ut og jeg fryktet for at det ikke ble noen tur. 

 
 Bilder av turfølget i skogen, og opp på fjellet med ski på.

Lørdag morgen orienterte Sigrid at værmeldingen var utforandra og det i beste fall ville bli skiftende vær. Det beste været ville vi få denne dagen  med vind under 10m/s, lite nedbør og noe sol. Søndag derimot kunne vinden komme opp i 15m/s i tillegg til at det ville komme snø. Pga de dårlige værmeldingene og for at vi skulle ha retrettmulighet om det ble verre, så ble det valgt en alternativ rute. Vi startet å gå like over Jostedal Hotell og gikk med skiene på sekken i skogen først til Haugafjellstølen og videre mot Hauganosi. Det gikk overraskende lett å gå med sekken selv om min nok var 17-18 kg. Sigrid holdt tempoet nede oppover bakkene og alle kom seg fint opp til snøen der vi tok på ski med langfeller og labbet videre. Her var det sol og nydelig utsikt, men ganske kaldt med ca 5 minus og vind på rundt 5-7 m/s. 

 
 Bilder av utsikt fra første lunsjpause, og turfølget i snøen.

Vi var 19 deltakere og tre førere som la ut på turen. Opprinnelig var det 24 påmeldte deltakere, men av ymse grunner så var der noen frafall. Her var tre grupper far med barn, en mann med sønn på 15 og en med sønn på 16, samt en far med to døtre på 18 og 20. Så var det en gjeng med seks spreke gutter i slutten av 20-årene fra Bergen, to unge venninner fra Østlandet og to andre damer i tillegg til Lise og jeg. 

 
 Bilder av gjengen i fint driv, og Lise (med maske) i en pause med nydelig utsikt :-)

Været skiftet stadig. Vi hadde litt regn i starten og etterhvert som vi kom opp i høyden var det vekselvis, snø, skyet og sol med varierende vind. Jeg hadde lagt kamera igjen hjemme, det veier tross alt noen gram det også. Kun min iPhonen type 5 med vanntett og "skuddsikkert" deksel, fikk være med. Den ble satt på flymodus for å spare batteri selv om jeg hadde litt reservestrøm med også. Det heter seg at det beste kameraet er alltid det du her med deg. Bildene her er derfor av varierende kvalitet alt etter hvor mye det blåste, snødde og hvor mye dogg det var på linsen. Selv om kvaliteten på bildene her ikke er på topp, så gir de en stemningsrapport og det er det viktigste for meg.

 
 Bilder av brefallet til Nigardsbreen, og antenne pluss en nedsnødd  NVE-hytte ved Steinmannen.

Det gikk stadig oppover og vi kunne etter hvert se breplatået og brefallet til Nigardsbreen til høyre for ryggen vi gikk på.  Sent på ettermiddagen nådde vi Steinmannen 1633 meter over havet. Ruta vi gikk til Steinmannen kan du lese mer om her: http://www2.turistforeningen.no/trail.php?tr_code=bre262&fo_id=6293
Fra hyttene på Steinmannen har NVE drevet målinger i mange år av breen og området rundt. Nå var hyttene ganske nedsnødde, det blåste friskt og var blitt kaldere, men vi stoppet likevel her for en lunsj nummer to. Førerne våre Sigrid og Rune, prøvde å få fatt i oppdaterte værvarsel for å se om det var forsvarlig å fortsette turen. Etter litt ekstra ventetid her for å få satelittelefoner til å fungere, ble flere av oss ganske kalde.

 
Bilder av rådslagning i gruppa, og utsikt mot ruta videre.

Værmeldingene var uforandra og Sigrid gav turfølget noen alternativer. Enten kunne vi slå leir ved Steinmannen å gå en kortere runde på breen og så ned igjen søndag i Tverrdalen. Vi kunne gå 4 timer til og slå leir ved Kvitekoll for å få en kortere tur søndag, og slik komme oss over til Fjærland på tross av dårlig vær. Eller vi kunne dele oss i to grupper. Det ble til at alle ville gå videre, på tross av at noen av ganske slitne allerede. Det ble fordelt noe bagasje over fra de som var trøtte til tøffe sterke karer, og så la vi i vei ca kl. 18. 
 
 Bilder av et gløtt av sikt på breplatået, og Rune og Sigrid som tar ut ny kurs ved Høgste Breakulen 1957moh.

Fra Steinmannen til Høgste Breakulen som er høyeste punktet på Jostedalsbreen med sine 1957 meter over havet, var det ca 5 km. Været var blitt merkebart verre og det ble navigert på GPS og kompasskurs. I tillegg sank temperaturene til ned mot minus 10 og vinden økte i styrte til kanskje opp mot 10 m/s.

 
 Bilder av turfølget over breen, og endelig sikt og solstråler :-)

Etter Høgste gikk det nedover på godt føre, men det gjorde at man ble enda kaldere. Vi måtte også gå ganske seint siden mange var slitne og det måtte brukes tid på å ta ut kompasskurser. Når vi nærmet oss leirplassen kom solen plutselig gjennom og vi gikk i nydelig lys de siste kilometerne. Ca kl. 22 var vi fremme til området mellom Kvitekoll og Ramnane der vi forhåpentligvis ville få litt ly mot søndagens økning i vindstyrke. 

 
 Bilder av meg godt innpakket for vinden, og telt i solnedgang.

Når vi slo leir hadde vi gått i nesten 14 timer og tilbakelagt over 2,5 mil og ca 1750 høydemeter. Selv var jeg ganske kald og det var godt å holde seg i aktivitet med å slå opp telt, sikre dette og grave kuldegroper. Jeg og Lise hadde i påsken øvd på å slå opp mitt nye Hilleberg Allak som er en gave fra mine fantastiske naboer. Jeg valgte dette teltet etter anbefaling fra Lise sin bror som har gått Norge på langs og derfor sikkert har peiling. I tillegg er teltet lett og kan slås opp uten å ta av vottene :-) Siden jeg hadde telt, så hadde Lise kjøpt ny primus, panner og gass. Vi fikk anbefalt å bruke gass, selv om det var såpass kaldt. Det gikk greit det når vi bare varmet beholderne litt først under jakken eller i soveposen.

 
 Bilder av Lise i gang med å grave kuldegrop i teltet, og Leirplassen med utsikt fra doen.

Mens vi hadde nok med å få opp eget telt gravde førerne en do med levegg til oss. Gikk greit å bruke den, men jeg hadde ingen planer om å gå ut igjen etter jeg først var kommet inn i teltet. 
Når man gjør ting for første gang og særlig slike ting som der man er laaaangt utenfor ens kjente element, så bekymrer en seg for alt frem i tid. På denne turen har jeg lært å kun ta en ting om gangen og stole på de forberedelser vi har gjort og på de som fører oss. Jeg er svært glad for at jeg og Lise hadde lagt mye arbeid i å lese oss opp på råd og tips på det meste, skaffet oss riktig utstyr og trent kroppene våre for bæring av tung sekk. 
Når teltet var oppe og kuldegroper gravd på begge sider, startet vi koking av vann til middag. Så krøp vi inn i teltet. Her tok vi på tørr ull under.  Fuktige ulltrøyer, stillongs og sokker ble tatt utenpå det tørre og i tillegg måtte vi ha på lue, votter og dunjakke. Andre klær som skulle tørkes måtte også tas med inn i soveposen. Skiskoene lå vi under hodeputen, men sålene fikk plass i varmen. Så var det middag med Real turmat og fylling av termoser med varmt vann til neste morgen. Jeg tenkte først at natten kom til å bli kald, men etter kort tid kom varmen i sovepose og kropp og jeg sov godt hele natten :-)

 
Bilder av Lise, og turfølge klar for å gå mot sterk vind, snø og null sikt.

Vi våknet tidlig neste morgen av at vinden ulte rundt teltet og duken flagret. Etter en kopp kaffe med vann fra termosene, startet Lise primusen for å koke havregrøt til frokost og smelte vann til dagens forbruk. Vi regnet to liter kalt vann og en liter varmt på termos, til hver person.
Heldigvis var vinden løyet litt før vi måtte ut av sovepose og telt. Da vi startet å gå snødde det og var motvind på ca 10m/s, men temperaturen var ikke mer enn et par minus.

 
Bilder av Jeg og Lise godt tildekket, og turfølget under lunsjpausen.

Ruten denne søndagen var kupert med noe opp og ned, men kun ca15 km lang. Sikten var så dårlig at det ble gått på GPS og kompasskurs hele veien. Lunsjpause bla tatt før vi kom til Bings Gryte. Det ble gravd levegger og benker og det ble ganske så koselig selv om det blåste kraftig :-)
Lise og jeg hadde diskutert en del hva vi skulle ha med av mat og vi landet på Real Turmat både til lunsj og middag, havregrøt til frokost og så hadde vi diverse annet av sjokolade, nøtter, kjeks o.l. som var lett å spise underveis. Heldigvis hadde vi rikelig med både mat og vann på hele turen :-)

 
 Bilder av en nedsnødd leirplass mandag første pinsdag, og Lise i teltet.

Da vi slo leir siste kvelden ved Supphellenipa,  hadde vinden løyet en del og temperaturen steget slik at det regnet. Regn betyr at alt blir vått og egentlig er det verre enn kulde når man skal inn i telt å tørke. Det ble stort sett samme prosedyre som kvelden før, men ikke så kaldt :-) Siden dette var siste natten kunne vi også la være å tørke det man ikke skulle bruke siste dagen.
Vi sov godt også denne natten. Når vi våknet var det veldig stille ute og svært fuktig inne i teltet.  Jeg kikket ut og konstaterte at det hadde snødd masse om natten så alle teltene var helt nedsnødd. Snøen hadde gjort at det ble dårlig lufting i teltet og kondens hadde gjort det meste vått. Heldigvis var det tørt og fint inne i soveposen. Det ble deilig havregrøt til frokost og vannsmelting før vi var klar for siste etappe - sjarmøretappe nedover, tenkte vi....

 
Bilder av meg klar for avreise med sele, og sport i snø og nesten sol :-)

Ca kl. 08:30 var vi klare for siste etappen. Vi hadde alle på oss sele, men gikk ikke i tau, Vi gikk først nedover Supphellebreen, så videre på Flatbreen. Det var ikke særlig sikt så de ulike breene gikk i ett for meg frem til vi kom til nedkjøringen. Like greit at jeg ikke på forhånd visst hvor bratt den var :-)
Da vi meldte oss på denne turen så hadde vi bilder i hode av skitur i mai, lettkledde, i solskinn, med strålende utsikt. Sånn ble definitivt ikke denne turen, men den ble absolutt ikke dårligere av den grunn. 

 
 Bilder av Rune og Sigrid, og turfølge klar for siste etappe.

I boken Jostedalsbreen av Karen Weichert omtales Josten på langs som en av de hardeste skiturene i Norge. Den første som tok turen var trolig fjærlendingen Ola Sjurson Sva, som gikk den ca 6 mil lange turen i 1798 på en dag. To dager etter gikk han den tilbake også. Litt tøffere enn oss han der, ja. Først i 1898 ble turen viden kjent da Kristian Bing gikk den til fots på tre dager. I første forsøk ble turen avbrutt pga at han ikke kom over den vindskapte snøfonna som i dag kalles Bings Gryte. Vi hadde også passert denne gryta, men uten vansker og uten å se mer enn at det gikk litt opp og ned. På det punktet er Jostedalsbreen på sitt smaleste.  Bings råd etter turen var at han burde hatt med ski. Godt råd det :-)

 
Bilder av turfølget over Flatbreen, og nedkjøring mot Flatbrehytta.

Nedkjøringen ble stadig brattere og det var gøy en stund... Så kom vi til de virkelig bratte bakkene. En av ungdommene spurte Sigrid, hvor bratt det egentlig ere og hun svarte at det var på nivå med de bratteste hengene i svartløypen i alpinbakkene. Dette var det jeg hadde fryktet mest med hele turen. Jeg er nemlig ganske så pysete i nedoverbakker. Jeg var likevel ikke redd i det hele tatt når jeg satte utfor og det skyldes to ting (tror jeg). For det første var det skodde og dårlig sikt nedover i dalen slik at jeg ikke så så langt ned om gangen, og dette gjorde at jeg ikke fikk noe "høydeskrekk". For det andre var det mye snø med konsistens som våt betong, og det gjorde at jeg ikke skled en millimeter når jeg gikk på trynet, men istedet bare laget et stort hull.

  
 Bilder av folk på vei nedover de bratte bakkene. og sporene våre med ras som gikk like ved.

Det ble veldig mye knall og fall på gjengen nedover. De fleste prøvde å svinge og det endte alltid med fall. Selv krysset jeg frem og tilbake med en gammeldags snuing på stedet hvil. Ved å holde lav fart og begrense antall fall, sparte jeg kreftene og kom helt ned i fin form med ski på bena og ikke så lite stolt av meg selv :-) Tenker med skrekk og gru om det hadde vært skare nedover...
Det var nok mange "ekspedisjoner" som ble avlyst denne pinsen. Vi traff kun et annet lag som ble ledet av Sander fra Sogndal Lodge. De hadde hatt leir siste natten i nærheten av oss og var kommet ned bakken før oss. De drog videre når de første fra vårt følge kom ned bakken.

  
Bilder av Lise og meg med Fjærlandsfjorden i bakgrunnen, og ungdommen som leker seg :-)

Vi hadde brukt såpass tid at vi ikke gikk til Flatbrehytta for å ta lunsj. I stedet samlet vi oss på en rygg i bunnen av bakken. Her tok vi lunsj og måtte vente lenge på at de siste i turfølget.  Heldigvis tittet solen frem og det ble plutselig veldig varmt. Først var varmen veldig deilig, men etter en stund også litt skremmende da det startet å rase snø fra fjellsidene rundt oss. Et par av rasene visket også ut skispor fra tidligere samme dag.
Det viste seg at enkelte av deltakerne hadde hatt litt lite mat med seg. Vi delte derfor på det vi hadde igjen og Lise fyrte i gang primus for å smelte mer snø. Endelig ble turen litt sosial der man fikk tid til å slappe av og snakke litt med de andre :-)

 
 Bilder av ras fra fjellsidene, og turfølget til fots nedover på ryggen.

Men turen var definitivt ikke ferdig selv om vi fra ryggen vi satt kunne se ned på Fjærlandsfjorden. Etter at de siste også hadde fått hvilt seg litt, var det å feste skiene på sekken og ta børen på ryggen. Så gikk Sigrid først og alle andre etter nedover den bratte ryggen i våt og råtten snø. Dette var nok den delen av turen jeg synes var mest skummel tross alt. Det var vanskelig å få laget skikkelige spor i den grovkornede snøen og om noen falt her så ville de nok skli laaaangt nedover i lia.... Men også dette gikk helt fint og alle kom seg fint ned til trygg grunn :-)
 
 Bilder av turfølget til fots nedover ryggen, og noen deltakere på stien.

Den snøfrie stien var omgjort til en hinderløype med trær som var flatet av ras fra tidligere i vinter. Det var uansett deilig med fast grunn under føttene. Ruten for siste del av turen gikk over flere snøfonner dannet av ras. Sigrid kunne berolige oss med at de rasene som gikk nå ikke ville kunne komme så langt ned i dalen som de som hadde gått tidligere på vinteren.

  
Bilder av ras fra tidligere i vinter, og snøras som renner som fosser fra fjellsidene.

Æren for at turen ble så vellykket og en positiv opplevelse for alle, skal førerne fra Jostedalen Breførarlag ha. Sigrid gikk først nesten hele turen og hadde full kontroll på ruten. Selv de tøffeste gutta hadde stor respekt for denne tøffe og blide vossadama. Rune, en sjarmerende danske, sørget store deler av turen for at troppen var samlet og at tempoet ikke var for høyt. Rune høynet i tillegg kulhetsfaktoren til gruppa med å stille med rando og til en hver tid være fargekoordinert i klesvalget :-) Karoline, en skjønn jente østfra som studerte i Sogndal, sørget for at alle hadde det bra på turen og tok seg av hva det måtte være av spørmål og tilrettelegging. Karoline må i tillegg være verdens mest tålmodige turleder.

 
 Bilder av skogsveien som vi fulgte siste stykket, og bussen som tok oss tilbake til Jostedalen.

Vel nede i Øygard ca kl. 15 sto bussen å ventet på oss. Her fikk vi skiftet litt tøy før vi satte oss på bussen for 1,5 times tur tilbake til Jostedalen og Bretun. På hele bussturen var det strålende solskinn og nydelig utsikt til fjell og fjord. Skulle gjerne hatt litt av dette været noen dager før.
Selv hadde jeg ikke vondt et sted verken på turen eller når den var over.  Ikke så mye som et lite gnagsår eller noen ømme skuldre. Særlig trøtt var jeg heller ikke, men noe skikkelig mat fikk jeg etter hver veldig lyst på.

  
Bilder av Bretun med brefallet til Bergesetbreen i bakgrunnen, og en solid porsjon reinsdyr på Jostedal Hotell.


På Bretun ble det tid til en kjapp deilig dusj før vi pakket i bilen og tok farvel med hyggelige førere og turdeltakere. Så bar det den korte veien ned til Jostedal Hotell for påfyll av kalorier. Her får man mat for en hver smak. De tøffe gutta fra Bergen gikk rett på pizza og øl, men Lise og meg valgte kraftig tradisjonskost. Herlig :-)
Så fant vi Lise sin bil langs veien og kjøret i hver vår retning. Veien mellom Bergen og Voss var fortsatt stengt så for meg bar det lags den vakre Sognefjorden og med to ferjeturer.  Blir alltid varm om hjertet når jeg passerer mitt fødested, Høyanger, og der jeg tråde mine barne sko litt lengre ute i fjorden. 
Tusen takk til alle som var med på turen!  
Vi gjennomførte med glans og jammen var det gøy :-) Hva blir det neste?

2 kommentarer:

  1. Hei Vibeke. Flott skildra. Kjekt å oppleve turen gjennom ein deltakars briller :-) Takk for turen og god ferd vidare!
    Sigrid

    SvarSlett
  2. Kjempebra skrevet, takk for turen!
    Andreas

    SvarSlett