tirsdag 5. mai 2015

Skitur til Uranostind (2157 moh)

Lørdag 2. mai 2015 våknet jeg, min søster Beate og Lise i hytta Fondsbu på Eidsbugarden til strålende sol, nesen vindstille og noen få minusgrader. Yr.no meldte både kaldere og mer vind, men erfaringen tilsier at det ofte er finere vær på fjellet enn værvarslingen sine modeller kan fange opp.

 
Bilder av Eidsbugarden, og utsikt tilbake mot Galdeberget.

Det var en perfekt dag for å besøke et av de vakreste fjellene i Norge, Uranostind. Uranostind rager 2157 meter over bakken og er lett synlig som en sukkertopp fra Fv 53 ved Tyin. Vi valgte å gå opp Mjølkedalen, men tok så vestover og fulgte ruten mot Skogadelsbøen. Det var litt hardt føre i starten, men det myknet opp etter hvert som solen fikk tak og vi kom høyere opp og i tørrere snø.
På vei oppover var det nydelig utsikt tilbake mot Galdeberget (2075moh), er en av de neste toppene på lista mi :-)

 
Bilder av Beate ved en varde med utsikt til Falketind og Hjelledalstind, og Lise med Uranostind til høyre og Falketind til høyre.

Etter hvert kom tindene mot vest til syne. De mest kjente og karakteristiske er Falketind (2067moh) og Hjelledalstind (1989). Det er nesten litt synd på Hjelledalstind som ikke er over 2000 meter og derfor ikke nyter samme respekt som de andre store. Snart dukket også Uranostind opp i nord. Uranostind er et et grensefjell og på toppen går fylkesgrensen mellom Sogn og Fjordane og grensen mellom de tre kommunene Vang, Luster og Årdal.

 
Bilder av folk, Uranostind og Langskavltind, og Koldedalsporten med Hjelledalstind og Falketind.

Det var mange på tur i fjellet denne dagen. Det skulle bare mangle for det er virkelig ikke mange dager det er perfekt vær og føre for skitur her i området. Mange gikk på toppturski eller Randoneé, men vi tok fjellskiene. Det er ikke brattere at det går fint å gå hele turen på smøring. Selv brukte jeg kortfeller på deler av turen. De sprekeste av topptur-folket tok gjerne flere topper samtidig og her er nok å ta av. Langskavltind (2014) kan tas på veien eller som egen tur. Den ligger like på høyre side av Uranosbreen.  På nordsiden av Langskavltind ligger Mjølkedalsbreen og det var flere som tok veien over den opp eller ned.
På store deler av turen er det panoramautsikt også mot vest. Her finnes de Koldedalsporten med de mektige vokterne Falketind (2067moh) til høyre og Hjelledalstind (1989) til venstre. I tillegg er Stølsnostind (2074) godt synlig litt lenger nord.

 
Bilder av Lise og Beate på vei mot Uranosbreen, og folk på vei opp breen.

Turen fortsetter i passe bratte motebakker opp til breen og videre over denne. Så lenge det ligger noen meter snø på breen trenger man ikke tau og sikring, og mai er definitivt høysesong for skiturer opp her.
Jeg, Beate og Lise har alle vært på Uranostind før, men ikke sammen og ikke på ski. Beate og Lise har til og med gått ut på den nær vannrette eggen på toppen som visst nok kalles timetern. Selv har jeg veldig stor respekt for høyder om jeg skal si det på en fin måte, og er glad jeg kom meg til toppen. Se rapporten fra sommertur med brefører her: http://turminner.blogspot.no/2014/08/uranostind-2157-moh.html

 
Bilder av folk opp mot Slingsbytind, og toppen på Uranostind.

Etter breen gikk vi videre til brekanten i skaret mellom Slingsbytind (2026moh) og toppen på Uranostind. Her satte vi skiene og sekkene fra oss og tok med kun det mest nødvendige videre de siste 250 høydemeterne. Den nye sekken min er genial med at topplokket kan omdannes til en mageveske på no time.
Jeg var litt engstelig for å gå opp dette skaret siden det var temmelig bratt og med en skarp skavlkant på toppen. Min søster er en strålende coach og ba meg slutte å lage drama og GÅ... Ja ja, det hjelpe det da :-)
Lise hadde bestmt seg for ikke å gå til topps og hadde tatt det mer med ro opp siste del av breen.

 
Bilder av siste bakken til toppen, og en av topptur-folket med utsikt inn Uradalen.

Jeg kom meg opp skaret, men litt skjelving i beina over siste kanten. Her måtte jeg puste litt og nyte utsikten i alle retninger. Det virket som det lå et høytrykk akkurat over oss, for det var skyer mot horisonten i alle retninger. Mot vest er det fin utsikt inn Uradalen der ruten går til Skogadalsbøen. Her har vi også tatt turen før. Les mer om den her: http://turminner.blogspot.no/2014/04/eidsbugarden-skogadalsben.html

 
Bilder av Beate og en fra topptur-folket på vei til topps, og Beate og jeg som skåler på toppen :-)

Siste bakken opp ser ikke bratt ut på bilder og er nok ikke luftig for normale mennesker. Jeg merker likevel at bena er litt gele på tross av at det er 30 cm med myk snø og gode spor helt opp. Det er nok litt brattere enn på bildene....tror jeg. Vi tok en styrkende skål med hjemmelaget likør av krekling og 60% som var medbrakt for anledningen. Selv her oppe på 2157 meter over havet var det varmt og nesten ikke trekk i luften. Vi måtte på med jakke likevel for vi var ganske så svette etter turen, og da er det lett å begynne å fryse.
Denne dagen var det ingen som gikk den vannrette eggen  bort fra toppen. Der er det mye løs snø og selv de med tau og stegjern droppet den turen.

 
Bilder av topptur-folket med Slingsbytind i bakgrunnen, og Beate i snøfonna under eggen med Falketind bak.

De tøffeste av topptur-folkene satte ikke fra seg Rando-skiene nede, men labbet oppover mot toppen for så å kjøre ned igjen. Det så ganske skummelt ut der de skrenset på kantene nedover, men de har sikkert kontroll..

 
Bilder av Beate på vei ned med Sagi (2040moh) rett frem, og toppen av Uranostind med Falketind og Hjelledalstind i bakgrunnen.

Det var noen som hadde med tau og stegjern og skulle prøve seg på Slingsbytind, men her var det mye snø og is som gjorde turen vanskelig. Lise tok også den toppen når hun var på Uranostind sammen med en fjellfører/sherpa i sommer. Tror dessverre ikke jeg hadde turt det...

 
Bilder av Slingsbytind sett fra Uranosbreen, og Uranostind.

Nedenfor skaret ved brekanten satt Lise og ventet på oss. Så startet vi på den herlige nedkjøringen alle sammen. Solen hadde myknet snøen og det var stort sett greit nedover på fjellski. Jeg er litt pysete der også, og kjørte en del på kryss og tvers.

 
Bilder av Koldedalsporten, og bakkene nedover mot Eidsbugarden.

Etter hvert som det gikk mot kveld, ble det kaldere og den myke snøen frøs til skare. Det var et stykke det ikke var så lett å kjøre ned for man gikk litt gjennom skaren. Siste biten ned til Fondsbu var det hardt og da gikk det greit selv med slitne ben.  Det var en fantastisk tur. Virkelig en av de fineste skiturene jeg har hatt og den kan anbefales på det varmeste :-)

Turen fra Eidsbugarden til toppen av Uranostind og tilbake tok nesten 9 timer inkludert pauser, var på 3 mil, og med over1200 høydemeter stigning.

Mer om turen til og fra Eidsbugarden og oppholdet på Fondsbu denne helgen, kan du lese om her: http://turminner.blogspot.no/2015/05/tyinosen-eidsbugarden-og-fondsbu.html

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar