søndag 28. juni 2015

Fra Stor-Urdal/Aurdal til Kalvedalshytta og retur via Stussdalen

Lørdag den 20. juni valgte endelig sommeren å komme til Vestlandet. Selv om det var lovlig sent i år etter min mening, så passert det perfekt siden jeg denne helgen skulle oppholde meg mye utendørs. Jeg har nemlig vært så heldig å kommet gjennom nåløyet og sikret meg en plass på Bergen og Hordaland Turlag sitt sommerturlederkurs. Denne helgen skulle vi tilbringe lørdag og søndag i Stølsheimen Vest og overnatte på Kalvedalshytta.
Klokken 07:40 møtte 10 spendte deltakere og to erfarne instruktører, på Bystasjonens perrong M for å ta bussen til  Stor-Aurdal som det heter på kartet eller Stor-Urdal som de lokale sier, i Lindås kommune. Noen av deltakerne hadde fått i oppdrag å organisere det administrative knyttet til transport, felles måltider og oppholdet på hytta. De hadde i forkant sent ut informasjon til resten om reise, pakking, måltider m.m. I tillegg hadde vi alle blitt oppringt av en i denne gruppe for at de skulle øve på samtale med deltakere, og sjekke ut om vi var i stand til å gjennomføre denne turen på en god måte for oss selv og resten av turfølget.

 
Bilder av deltakere og instruktører ved en blikkstille Osterfjord, og grusveien innover Aurdalen eller Urdalen som det kalles av de lokale.

Etter at alle var kommet seg av bussen med sekker og fellesutstyr, fikk vi informasjon fra instruktørene, Elisabeth og Ole Kristian, om hva som skulle skje videre og litt repetisjon i kart og kompass. Vi har alle fått utdelt en liten notisbok og den noterer vi alle flittig ned tips og gode råd. Så ble vi delt inn i to grupper som hver skulle ta seg til Kalvadalshytta. 
Jeg kom i Elisabeth sin gruppe og her var jeg sammen med John, Johnny, Merete og Ingunn. En av oss deltakere fikk i oppgave å lede gruppen innover grusveien mot Urdalsetra der vi skulle ha lunsj. "Turlederen" skulle så fortelle om strekningen, hvor lang tid det ville ta om terrenget o.l. til de andre. Vi fikk alle i oppgave å finne ulike punkter på kartet i terrenget, og det ble byttet på å være "turleder". Noen minutter oppover grusveien passerte vi krateret til Husafjellet der Oster pukk og Sand har fått løyve til å knuse hele fjellet og selge steinen. Vi gikk videre på grusvei som her var stengt for biler med bom.

 
  Bilder av bygninger på Urdalsetra / Stor-Aurdalsætra

Grusveien slynger seg ca 3,5 km gjennom dalen i svak stigning før en god sti tar over. Videre på stien er det ca 1,5 km svakt nedover til Tungevatnet og Urdalstera eller Stor-Aurdalsetra som det står på kartet. Her er en lun setervoll med flere bygninger omkranset av skog. Vi tok en lengre lunsjpause her før vi fortsatte med nye "turledere" og stadig nye oppgaver på veien mot Fjellet gård.

 
 Bilder av Ingunn, Elisabeth og John på vei over en bro, og den andre gruppen ved hengebroen over Eikefetelva.

Fra Urdalsetra gikk vi på sti først videre mot nord før vi tok mot vest over Eikefetelva. Vi visste at vi skulle forteta elvakryssinger i løpet av denne helgen.  Siden snøen hadde lagt lenge i fjellet også i lavlandet, var det stor vannføring i elver og bekker. Heldigvis var det gode broer på denne strekningen selv om hengebroen over Eikefetelva ser ut som den har sett sine beste dager og gynger godt når man går over med de brusende vannmassene under.

 
  Bilder av Fjellet gård, og Elisabeth, Merete og Ingunn som studerer kart.

Stien går videre bratt  fra elva og opp til fjellgården Fjellet eller Fjelde som den også kalles.  Her er det noen steder bratt utfor og ned til elva som går i et gjel under, uten at det er skummelt for stien er brei og god :-) 
Fjellet gård ble i sin tid kjøpt av Nordhordland kraftlag og er i dag eid av BKK. Det ser ut som den blir holdt ved like, men mye i bruk er den nok ikke. Det er synd for dette er en idyllisk plass som jeg var på tur til når jeg var barn og som også mine barn har vært med til noen ganger for 15-20 år siden. I Habakkealva som flyter forbi her er det også mange fine badekulper.

 
  Bilder av bru over en navnløs elv ved, og utsikt mot Brandavatnet.

Vi fortsatte på mindre tydelig sti til Grøndalstjørna. Her fikk den utvalgte turleder, John i oppgave å velge rute videre mot Kalvedalshytta. På det turkartet vi hadde stopper stien litt lenger fremme ved Runehola. På turkart utgitt av Lindås-kommune vil man kunne finne merket sti videre helt til Kalvedalen. Jeg har dette kartet, men hadde det ikke med meg og har heller aldri gått i dette området før. John ledet oss trygt i samme retning mot Brandavatnet og på ryggen videre over Flatafjellet. Vi kom inn på stien flere ganger, men siden vi ikke hadde den merket på kartet valgte vi stort sett, uansett hvem som var "turleder", å ta ut våre egne ruter.  Neste gang jeg tar turen her vil jeg nok heller å finne stien som går rett nord ved enden av Grønndalstjønni og bratt opp ryggen i retning Brandavatnet, og så følge denne videre.

 
  Bilder av utsikt fra Flatafjellet, og turfølget i kveldssol.

Det var en herlig sommerdag med sol fra nesten skyfri himmel. Det tar lang tid å gå når man er flere i følge, har tunge sekker og i tillegg skal løse oppgaver og gjennomføre evalueringen med jevne og ujevne mellomrom. Den andre gruppen så vi ikke noe mer til og vi fikk senere høre at de hadde tråklet seg gjennom Raunehola. Vi så de først da vi nærmet oss hytta, på andre siden av elva som renner ut av Storevatnet før vi skulle krysse denne. Her var det ingen bro, men vi kom oss likevel trygt og tørrskodd over :-)

 
 Bilder av turfølget siste stykket opp mot Storevatnet, og noen tøffinger som bader i Kalvedalen.

Den andre gruppen ledet av Ole Kristian, var de første som kom til hytta. De hadde allerede startet med å hente vann og forberede middag når vi ankom nærmere kl 21. Noen valgte å stoppe like før hytta for å ta seg en dukkert. Selv gikk jeg oppom hytta for å høre om de trengte hjelp til noe. Det hadde de ikke så da ble det kattevask i en bekk i nærheten før jeg kunne innta den fantastiske middagen bestående av joika-kaker, potetmos og grønsaker. 
Jeg hadde ikke på GPS så hvor langt vi hadde gått totalt må bare måles på kartet og her kommer jeg til ca 15 km. I forhold til vanlig gangtid ville man kunne gå denne ruten på ca 6 timer + pauser. 

 
  Bilder av middag på hytta, og Storevatnet sett fra hytta søndag morgen.

Kalvedalshytta er en selvbetjent turstforeningshytte bygget i 2001 med 18 sengeplasser fordelt på ett soverom og to hemser. Jeg har gått på ski til å fra hytta en gang i 2002, men aldri overnattet her før. Denne helgen var det i tillegg til oss et par med et barn på hytta.
Etter middag tok jeg et tak med oppvasken og den ble jeg stående med til de aller fleste var kommet seg i køy og klokken var passert midnatt. Jeg fikk lett meg frem til anvist plass på en madrass på hemsen og sloknet umiddelbart.
 
 Bilder av turfølge utenfor hytta søndag morgen, og gruppen min med Ole Kristian i spissen med utsikt mot Storevatnet.

Neste morgen var det samling av alle ferdig pakket presis kl. 9 i solen utenfor hytta. Først var det evaluering av dagen før og organisering på hytta, før det ble informasjon om dagens tur og oppgaver. Gruppene byttet instruktør og Ole Kristian tok ansvar for oss. Vi skulle følge den T-merka ruten ned til Stussdalen og vi skulle rekke bussen 17:05 fra Romarheim.
Første stykket var jeg "turleder" og det gikk ganske greit synes jeg. Det er uvandt å ha fokus på de små detaljer og nyanser i kartet og selv om jeg har lært utrolig mye, har jeg nok mye mer å gå på for å få kartet og terrenget til å stemme helt. Vi brukte mye kart og kompass og prøvde oss også på krysspeiling.

 
  Bilder av Merete, Ingunn og Johnny og utsikt mot Stussfjellet.

I år er det unormalt store snømengder i fjellet særlig her vest. I dette området hadde likevel det aller meste smeltet og det var kun noen få plasser vi måtte forsere noen snøfonner. Sommeren hadde festet grepet og det var deilig og varmt hele veien :-)

 
 Bilder av turfølget på vei mot Paddesætra, og kryssing av elva mellom Grunnevatnet og Barndavatnet med Paddesætra på andre siden.

Før vi kom til Paddesætra måtte vi over en elv. Her var også en god bro, men den fikk vi ikke gå over. Johnny med støtte fra John fikk i oppgave å føre oss trygt over den brede og noen steder både dype og strie elven. Det ble vurdert ulike traseer og hvilke hjelpemidler vi hadde. For de som hadde gamasjer med var det et lurt triks å ta ut såler og sokker av fjellskoene og så tape gamasjene til skoen. Da kunne man kanskje holde seg tørr på vei over og om det ikke gikk så hadde man tørre sokker og såler til etterpå. Selv hadde jeg ikke med gamasjer, men ofret joggeskoene og vasset over med de. Jeg hadde også med staver som var til god hjelp og støtte over elva. Alle kom greit og stort sett tørre over elva :-)

 
 Bilder av elvekryssing, og BjørnWest-hytta som bygges opp igjen etter brannen.

Etter en pause ved idylliske Paddesætra gikk vi videre langs den T-merka ruta til BjørnWest-hytta der vi skulle møte den andre gruppa. De var da i gang med sin elvekryssing. Vi gikk langs Tverrvatnet og til Nedre Setrevatnet der denne hytta ligger på en odde. 
BjørnWest-hytten ble bygget i 1948 av Bjørn West veteraner fra siste verdenskrig. Den 6. april 2012 brant den opprinnelige hytta ned til grunnen, men nå er gjennombyggingen endelig kommet i gang. 
Les mer om hytta her: http://bjornwesthytten.no

 
  Bilder av hele gruppen på odden foran BjørnWest-hytta, og avkjøringen fra E39 til Stussdalen.

Milorg-basen Bjørn West, ble etablert i dette fjellområdet de siste seks månedene av 2. verdenskrig og talte over 250 mann. Planen til de allierte var at basen skulle operere som reserve bak de tyske linjene i tilfelle alliert invasjon. Dersom det ble angrepet skulle de trekke seg tilbake til fjellområdene langs Sognefjorden og eventuelt bli evakuert av marinen. Styrkene her fikk mye av sitt materiell sjøveien fra Storbritannia og det ble båret opp i fjellet og inn til basen, i tillegg kom mye med flyslipp. Les mer om BjørnWest her: https://no.wikipedia.org/wiki/Bjørn_West_(Milorg) 

Fra Kalvedalshytta til BjørnWest-hytta er det  ca 8 km. Videre herfra er det ca 3 km grusvei ned til Stussdal og så 2km på asfalt videre ned til E39 og busstoppet.  

 
  Bilder av Ingunn, Merete, jeg og Johnny langs E39, og Alex og Jonny i gresset bak busstoppet.

Vi var nede ved busstoppet som ligger et par hunder meter sør for avkjørselen til Stussdal, i god tid før bussen skulle komme. Her fikk vi rikelig med tid til å slappe av og evaluere turen før den andre gruppen kom. Det ble også tid til en felles runde der alle deltakerne meldte tilbake at de synes det hadde vært en utrolig lærerik og ikke minst veldig hyggelig tur.
Instruktørene mente vi hadde vært i overkant heldige med været, men det synes vi andre var helt greit og vi legger inn samme værbestilling for neste samling :-)
en første bussen som kom var full og de fleste av oss vi måtte vente til det kom en ny tom buss å plukket oss opp.

 
  Bilder av Jonny som til og med studerer kartet i bussen, og Ingunn, Ole Kristian, Alex, Kjersti og Helge med et lass junk food :-)

Neste gang denne gjengen skal på tur er i begynnelsen av september og da skal vi være en hel helg og terpe mer på kart og kompass. I tillegg skal vi ha nattorientering og overnatting under åpen himmel. Det blir nok gøy, men sikkert slitsomt også. Her gjelder det å holde formen ved like over sommeren. Vi har fått hjemmeoppgave i sommer med å planlegge, gjennomføre og skrive rapport fra en tur. Jeg har ikke bestemt med for hvilken rute det blir ennå. Denne helgen starter jeg på hele 6 ukers sammenhengende norgesferie så det blir nok uansett mange turer fremover :-)

Tusen takk til alle for en lærerik første kurshelg og kjempehyggelig turfølge!

Les gjerne mer om turlederutdanningen  til Den Norske Turistforening her: https://www.dnt.no/turleder/

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar