mandag 13. juli 2015

Besseggen

Fakta:
  • Besseggen ligger i fjellområdet Jotunheimen Øst i Vågå kommune og Oppland fylke mellom vannene Gjende og Bessvatnet.
  • Turen er ca 15 km lang, tar ca 5-7 timer og det er best å gå ryggen opp. Da starter man fra Memurubu og går over Veslfjellet (1743 moh) til Gjendesheim.
  • Det går bårtrute mellom Gjendesheim, Memurubu og Gjendesbu med flere avganger daglig. Husk å trekke kølapp i god tid før avgang!
  • Turen er en av de mest populære i landet og hvert år tar ca 40 000 mennesker turen til denne bratte og smale fjellryggen. (Vet vi at alle 40 000 virkelig går over? Hvor mange snur tro?)
Denne sommeren var jeg så heldig at min datter Adelheid, hadde lyst å ta noen dagers fjellferie med mor :-) Vi pakket bilen for det meste og drog først innom hytta. Øverst på hennes ønskelist over fjellturer hun ville gå, sto Besseggen og Fanaråken / Fannaråken. Vi sjekket været på yr.no og fant ut at vi burde ta Besseggen allerede neste dag. Tidlig torsdag 9. juli kjørte vi derfor via Tyinkrysset, Beitostølen og til Gjendesheim. Det første som møtte oss var en parkeringsvakt et par kilometer fra der båten gikk. Vi sa vi skulle overnatte på Gjendesheim og fikk heldigvis kjøre videre mot hyttas gjesteparkering.

Båten som går i rute på Gjende mellom Gjendesheim, Memurubu og Gjendebu
Vi sjekket inn på hytta og fikk parkeringslapp og senger på sovesal. Så slappet vi av i solen en stund før vi ruslet ned til båten som skulle går 10:30. I det jeg trodde var billettluke ble det delt ut kølapper. Vi var nok alt for sen i køen til den første båten og måtte derfor vente til neste avgang kl. 11.

En lang rekke med turgåere på vei mot Besseggen fra Memurubu
Vi kom oss over med båt til Memurubu. Området rundt hytta her er mye mer idyllisk enn ved Gjendesheim. Dersom det blir en neste gang, så vil nok jeg heller dra inn her å campe :-) Vi fortet oss av båten og startet på oppstigningen umiddelbart for ikke å bli gående langt bak i strømmen av folk som skulle mot eggen denne dagen.

Utsikt mot Knutshøe etter stigning fra Memurubu er unnagjort
Første del av turen er den vakreste med fin utsikt og variert landskap. Stien er lett å gå og vi måtte kun forsere noen spredte snøfonner.

Besseggen opp mot Veslfjellet (1743 moh) med vannene Gjende til høyre og Bessvatnet til venstre
Etter hvert kommer også Besseggen opp til Veslfjellet, til syne. Den ser ikke så ille ut på avstand og for folk som ikke har høydeskrekk så er den nok heller ikke så ille, men for meg er den ganske skremmende. Jeg bestemte meg for å fokusere på det positive og ikke la meg overmanne av frykt og negative tanker om å snu. Jeg har gått denne bratte smale fjellskrenten en gang tidligere for 13 år siden. Siden det har jeg jobbet litt med min "respekt" for høyder og mener jeg var bedre rustet nå enn den gangen.  Eller er jeg nå egentlig det??

Besseggen opp sett fra "bandet"
Besseggen er også kjent fra Henrik Ibsens skuespill, Peer Gynt:
    Har du set den Gendin-eggen nogen gang?
    Den er halve milen lang,
    hvas bortefter, som en ljå.
    Udfor bræer, skred og lider,
    rakt nedover urder grå,
    kan en se til begge sider
    lukt i vandene, som blunder
    svarte, tunge, mer end
    tretten-hundred alen nedenunder.
    Her i "Bukkerittet" forøker Peer å overbevise in mor, Åse om at han har ridd over eggen på et reinsdyr.

    Bilder av utsikt tilbake mot Memurubu etter at jeg har kravlet meg i sikkerhet (med god margin) :-)
    Når man starter på eggen er det bare å kravle seg oppover med gode tak fra T til T. T-ene kunne gjerne fått et nytt lag med maling, for de var blitt ganske så blasse og her er de livsviktige (tror jeg). Adelheid var til god hjelp og støtte for en lettere livredd mor. Helt objektivt sett vet jeg at det ikke er så ille som det virker, men det hjelper ikke med rasjonelle forklaringer når kroppen setter i gang sitt forsvarsverk. Eggen virker mye smalere enn den er siden man ikke ser skråningen på siden. Da tror hodet og kroppen min at der går rett ned, noe det egentlig ikke gjør. Min datter som heldigvis ikke har høydeskrekk, har ingen problemer med å se ut på sidene og slik hjelpe med finne den beste ruten opp.     Jeg klarte å komme meg helskinnet opp helt uten tårer eller raseri. At jeg hadde høy puls, spente muskler og svært stive bevegelser for heller våge seg.

    Kø med turgåere i steinørkenen over Veslfjellet
    Vel over Bessegggen går turen til rutens høyeste punkt på Veslfjellet 1743 meter over havet. Punktet er markert med en gedigen steinhaug i en endeløs steinørken. For å si det som det er rett ut, så er turen etter eggen her den kjedeligste fotturen du kan tenke deg. Det er bare stein og heller kjedelig utsikt. Slik gikk vi også i kø i steinrøysa og gledet oss mer og mer til en kald øl og en treretters middag på Gjendesheim.

    Utsikt ned mot Gjende og hytta Gjendesheim
    Like før nedstigningen mot hytta starter, kunne vi se ned på Gjende og Gjendesheim. Dette var en kjærkommen avveksling fra steinørkenen, men turen ned var heller ikke særlig spennende. Vi brukte totalt ca 6,5 timer på turen inkludert pauser. Startet ca 11:30 fra Memurubu og var tilbake til hytta litt før kl. 18 med god tid til å dusje og slappe av før første bordsetning til middag kl. 19.

    Besseggenøl servert til treretters middag på hytta Gjendesheim
    Hytta Gjendesheim er selve flaggskipet av Turistforeningens hytter med sine 185 sengeplasser. Hytta er betjent og her får du overnatting til en rimelig penge om man er medlem av Den Norske Turistforening og enda billigere om man er ung (under 26). Greit for mor som skal spandere på sin datter på 25 :-)
    Vi spiste deilig treretters middag i hyggelig selskap og med lokalt Besseggen-øl. Det var travelt for betjeningen denne kvelden. De hadde hatt lite folk til nå denne sesongen, men denne kvelden eksploderte det. I tillegg til at alle sengeplassene var fylt opp ble det plassert madrasser i hele det store partyteltet foran hytten og i peisestuen i kjelleren.

    Stemningsbilde fra en sovesal på Gjendesheim
     Jeg og Adelheid var heldige som hadde sjekket inn tidlig og fikk luksusseng på 20-sengs sovesal. Adelheid fikk låne et par øreproppen jeg hadde med og selv sover jeg i all slags bråk. "Ikke rart det", sier min datter, "for det er du som pleier å bråke..."
    Neste dag sjekket vi værmeldingen og konstaterte at det lå an til en strålende tur opp på Fanaråken. Etter frokost satte vi derfor kursen mot Lom, Sognefjellet og Turtagrø for nye eventyr :-)

    Ingen kommentarer:

    Legg inn en kommentar