lørdag 18. juli 2015

Overnatting på Fanaråken (2068moh)

Fanaråken, Fannaråken, Fannråki - kjært barn har mange navn. Kanskje det er tilknytning til en bydel i Bergen som gjør at de har endret navnet? Selv bor jeg i Fana og fortsetter med det navnet som jeg har brukt fra jeg først støtte på denne massive steinrøysa. Det er også Fanaråkhytta som står på det gamle skiltet over døra på hytta, men jeg ser at også DNT nå kaller den Fannaråkhytta og fjellet for Fannaråken.

Fakta:
  • Fanaråken er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane som rager 2068 meter over havet.
  • Fanaråkhytta er Norges høyest beliggende turisthytte og er betjent med 32 senger (har hørt de har klart å huse nærmere 100..) Hovedhytta ble bygget i 1934.
  • Meteorologisk institutt drev et værobservatorium på toppen  som var bemannet hele året  i perioden 1932 til 1978. Nå er det automatisk værstasjon der som måler blant annet temperatur og lufttrykk og den gamle værstasjonen er ombygget til sovesal.
  • Turen opp fra Turtagrø Hotell er på ca 10 km med 1200 meter stigning. Det er vanlig å bruke 3-5 timer opp og 2-4 timer ned samme vei. Man kan også nå toppen fra Sognefjellet over bre eller på sti og fra Skogadalsbøen.
  • Stien er god hele veien og dette er en topp som barn helt ned til 7-årsalderen og kjerringer på 50 med høydeskrekk fint kan gå :-)
Jeg på stien inn Helgedalen fra Turtagrø. Fanaråken er toppen med litt snø på til venstre i bilde
Jeg hadde noen dager sommerferie med min datter, Adelheid. Etter at vi hadde unnagjort Besseggen dagen før så var neste fjell på den unge damens ønskeliste, Fanaråken - helst med solnedgang. Som en god mor så prøver jeg å tilrettelegge etter de unge håpefulles ønsker og denne dagen var også værgudene velvillige. Fredag 10. juli var det lettskyet med lovnad om oppklaring utover dagen. En fin sommerdag selv om det ikke var særlig til sommertemperaturer og med varsel om flere minusgrader på toppen. Vi satte bilen på parkeringen på andre siden av veien for Turtagrø Hotel, pakket sekkene og la avgårde ca kl. 14.

Fanaråken - vi nærmes oss stadig og snart begynner stigningen opp. 
Første del av ruten går ganske flatt innover Helgedalen forbi Helgedalen seter og videre derfra på grusvei inn til Helgedalsbotnen.  Derfra går T-merket sti videre oppover lia.  Litt opp i bakken passerer vi stikryss til Skogadalsbøen over Keiserpasset, en alternativ rute om man ikke vil gå til Skogadalsbøen over toppen på Fanaråken.

Jeg på vei over en snøfonn med spektakulært utsyn mot Hurrungane. Storen er fortsatt i skyen.
Utsikten oppover er mektig særlig mot Hurrungane, det villeste fjellområdet i Norge med hele 23 topper som rager over 2000 meter over havet  Når vi startet å gå lå de høysete tindene i skyene, men det lettet stadig mer. Den siste som var inntullet i skydekket var Store Skagastølstind, Storen. Storen er med sine 2405 meter over havet, Vestlandets høyeste fjell og toppunktet markerer grensen mellom Sognekommunene Luster og Årdal.

Adelheid på vei opp den gode stien i steinrøysa. Utsikt tilbake mot Helgedalen, Turtagrø og Lusterfjorden
Hele veien til toppen er det bratt, men med god sti som slynger seg jevnt og trutt oppover.  Stien her er steinsatt og med fine trapper på enkelte partier. For noen år siden ble det gjort et arbeid utført av sherpaer fra Nepal som jobbet med å forbedre stien.  Jeg var i utgangspunktet litt engstelig for at det skulle være veldig mye snø og at dette ville gjøre det vanskelig å gå eller føre til at jeg (pysa), fikk litt høydeskrekk. Det var heldigvis ikke så mange snøfonner igjen nå og turen gikk helt greit. Litt skjelving i knærne mine et par plasser var alt :-)

Adelheid på vei de siste 100-meterne opp til toppen av "steinrøysa"
Etter hver ble det mindre og mindre vegetasjon langs stien og til slutt gikk vi bare i en kjempestor steinrøys. Vi spiser likevel raskt høydemeter oppover og det er veldig motiverende med GPS på klokka som viser  hvor høyt vi er over havet til en hvert tid.

Fanaråkhytta på toppen. Endelig oppe :-)
Like før toppen kom vi inn på en snøfonn og snart kom hytta med tilhørende bygninger til syne. Vi var fremme på hytta ganske nøyaktig klokke 18. Det viste seg at fellesmiddag på denne hytta er kl. 18 og vi måtte bare sette fra oss sekkene om vi ville spise sammen med de andre. Alternativt kunne vi vente til de var ferdig og få en egen oppdekking. Vi var kjempesultne, så vi gikk rett i spisesalen for en herremåltid bestående av soppsuppe til forrett,  så joika-kaker med poteter og tyttebær og til slutt hermetisk pære med raspet sjokolade. Vi ble sittende sammen med tre hyggelige belgiske jenter på en måneds rundtur i Norge. Denne kvelden var det 15-20 personer til middag.

Utsikt mot vest over snøskavlen på toppen
Henrik Wergeland reiste sommeren 1832 gjennom Jotunheimen over Sognefjellet og ned til Skjolden. På turen kom han ut for en fryktelig snøstorm ved Fanaråken. Opplevelsen inspirerte ham til det dramatiske dikt "Spaniolen"der en forfulgt spansk frihetskjemper forviller seg til Norge og dør av kulde ved Fanaråken.

I forordet til diktet skriver Wegeland:
"Derunder (Fanaråken) går lomværingers og sogningers fryktelige vei til hverandre over Sognefjellets alpeørken, over svaberg, is og snø, i forgjengernes dype spor over breen. Denne steinrøys og denne der, og hin hist, betegner den! Men hin røys ute på fjellørkenen er et merke hvor én dreptes i gamle dager eller fantes død, begravet av en plutselig snøiling fra Fanaråken.”
Jeg og min datter Adelheid, med Hurrungane i bakgrunnen og lav kveldssol inn fra vest.
Jeg har vært oppom Fanaråken flere ganger tidligere, men da alltid på "gjennomreise" mellom Skogadalsbøen og Turtagrø. Jeg her kun en gang tidligere opplevd klarvær på toppen så jeg vet å sette pris på dette. Det sies at toppen er ute av skyer og skodde kun 30 dager i året og denne dagen var definitivt en av de virkelig fine.

Solnedgang på toppen av Fanaråken kl. 22:55
Solnedgangen på Fanaråken er viden kjent og endelig kunne vi også få med oss denne. Når klokken nærmet seg 23 ble himmelen farget stadig mer i rødtoner og solen kastet sine siste stråler på snøfonna oppå steinrøysa. Det var helt vindstille ca 5 kuldegrader så jeg måtte en tur inn å hente stillongs, lue og votter.

Rosa skjær over Fanaråkhytta og Hurrungane (skulle gjerne vært ute lenger, men alle har lagt seg...)
Etter solen gikk ned over Jostedalsbreen ble himmelen farget mer og mer rosa. Jeg hadde ikke lyst å gå å legge meg, men en etter en forsvant alle inn på sovesalen i det gamle meterologi-bygget. Jeg måtte til slutt krype til køys jeg også, selv om jeg helst ville ha fulgt med himmelens skiftende farger en stund til.

Utsikt mot tinder i øst med Uranostind midt i bilde
Ved midnatt sovnet jeg og ble så vekket i 4-tiden av de som skulle ut å se på soloppgangen. Det var jeg for trøtt til å ta del i og derfor er det ikke noen bilder fra soloppgangen selv om den nok var nydelig den også. Uansett var det en fin dag da vi sto opp i 8-tiden.  Det var litt mer skyet og med litt høyere temperaturer, enn dagen før.

Utsikt fra sovesalen i den gamle væstasjonen lørdag morgen 11. juli 2015
Vi fikk servert deilig frokost i hovedhytta laget av de hyggelige ungdommene som jobbet der. Det er forholdvis komfortabelt å overnatte på toppen her med gode senger, hyggelig atmosfære, god mat og standard utedo. Vann er det derimot lite av så vasking blir det derfor ikke så mye av.

En overnattingsgjest lufter sine to hunde med tindene i øst i gakgrunnen
Nesten alle de 32 sengene i sovesalen hadde vært brukt denne natten og det var desidert den natten med høyest belegg denne sesongen i følge betjeningen. Mange av disse skulle videre til Sognefjellet med breføreren som er fast stasjonert her på hytta. Andre skulle ned til Skogadalsbøen og noen av disse planla å gå ned hele Utladalen til Hjelle. Dette er en fantastisk rundtur som jeg har blogget et par ganger om før her. Den beste måten å ta denne rundturen på er å parkere bil på stor gratis parkeringsplass på Hjelle og så ta bussen som kun går en gang daglig i sommermånedene over til Turtagrø. Herfra kan man så gå med en, to eller tre overnattinger tilbake til bilen. Turen kan legges om toppen av Fanaråken eller over Keiserpasset.  I år går bussen fra Hjelle kl. 08:55, men sjekk alltid ruten her: http://www.rutebok.no/nriiisstatictables/tables/ruter/t/14-127.htm

Adelheid på vei ned stien mot Turtagrø
Etter frokost var det bare å pakke sekken å starte på nedturen tilbake til Turtagrø samme vei som vi kom opp. Vi bruke 4 timer på turen opp og 2,5 timer ned, inkludert pauser. Vel nede på Turtagrø ble det kaffe på hotellet før vi kjørte over den private fjellveien, Tindevegen til Øvre Årdal og videre opp til hytta mi. En natt på Fanaråken er fantastisk, men det er deilig å være på egen hytte også :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar