mandag 10. august 2015

På toppen av Norge - Galdhøpiggen (2469 moh)

Jeg har ikke kommet med til Galdhøpiggen enda i mitt 50 år lange liv, så nå var det virkelig på tide. Jeg og min lillesøster Nathalia på 11 år hadde dratt til fjells på torsdag 30. juli og vært innom klatreparken på Voss på veien. Nathalia var ganske skuffet over at jeg ikke turte å gå i den store løypa med henne i parken, så da fikk jeg bøte på det med å ta henne med på Norges tak :-)

Fakta:

  • Galdhøpiggen rager 2 468,8 meter over havet og er er fastland-Norge, Skandinavia og Nord-Europas høyeste fjell. 
  • Fjellet ligger i Jotunheimen i Lom kommune i Oppland fylke.
  • Toppen er enklest å nå fra Juvasshytta.  Turen er på ca 15 km og 6-7 timer tur-retur med breføring over Styggebrean (7 års aldresgrense). Ta kontakt med hytta for breføring.
  • Les mer på Ut.no  

Vakker utsikt mot Smørstabbreen og tindane fra Sognefjellsvegen
Fredag kveld fikk vi besøk på hytta mi ved Sletterust/ Mannsberg av mine gode venner Margot og Jan som ville bli med oss på turen til Galdhøpiggen. Lørdag 1. august var værmeldingen gode og vi satte oss i bilen litt over klokka 8. Vi måtte være ved Juvasshytta senest kl. 11 og beregnet god tid.  Først gikk turen til Øvre Årdal, så Tindevegen til Turtagrø og derfra over Sognefjellet mot Lom.

Både Tindevegen og veien over Sognefjellet er attraksjoner i seg selv, men det var ikke mye tid til å stoppe denne gangen. Sognefjellsveien er den høyest liggende fjellovergangen i Norge mellom øst og vest. Høyeste punktet er på 1434 moh og her er det nydelig utsikt mot Fanaråken og Smøstabbstindane.

Jan og Margot på vei fra Juvasshytta
Vi ankom Juvasshytta som ligger hele 1841 meter over havet i god tid før kl. 11. Parkeringsplassen var allerede full, men jeg klarte til slutt å finne et sted å forlate bilen. S var det tid til varm drikke og litt mat på hytta før vi skulle avgårde. Juvasshytta  er en privateid turisthytte nord i Jotunheimen, i Lom kommune i Oppland fylke. Veien til Juvasshytta sto ferdig i 1936, og er Norges høyest beliggende veistrekning.

Før vi gikk fra hytta fikk vi orientering fra breføreren og på oss seler som tauet skulle festes i. Og så bar det i vei mot toppen som er synlig helt fra hytta i klarvær. Denne dagen kunne den skimtes gjennom det lave skydekket.

Nathalia klar for å gå i tau over Styggebrean.
Turen inn til brekanten gjennom steinørkenen, tok omtrent en time. Der måtte vi vente på alle som skulle være i taulaget var kommet.  Det ble tid til en liten rast. Så ble tauene lagt ut og alle festet seg i en løkke. Føreren informerer om hvordan vi skulle gå i taulaget. Tauet skal helst ikke subbe i bakken, men heller ikke være for stramt.  Selv om det er livsfarlig å krysse breen alene uten tau og utstyr, er det mange som vandrer avgårde. Særlig utlendinger. Breføreren vår snakket til flere, men de brydde seg ikke.

Taulaget nærmer seg toppen
Turen i tau over over breen tar ca en time. Vi var i dagens siste taulag og fikk høre av breføreren at det minst var 1000 mennesker som allerede var på vei mot toppen. Vi kunne se de i det fjerne der de lignet maur som kravler seg oppover eggen.

Nathalia, Margot og Jan tar lunsjpause i Piggura
Vi kom oss fint og uten uhell over til Piggura. Her ble vi koblet av tauet og fikk beskjed om når vi måtte være tilbake ved tauene for å bli med tilbake over breen. Vi tok en lunsjpause før vi gikk videre opp til toppen og hytta der.

Folksomt i Piggura og fin utsikt mot øst
Det var stor trafikk av folk som hadde vært på toppen og skulle tilbake i taulag over breen. Kanskje ikke så rart det blir folksomt når værmeldingen for første gang på lenge melder vær som gjør det mulig å komme seg opp her og i tillegg få litt sikt. Denne dagen var det lettskyet, svak vind, temperaturer rundt 0 og lett snødrev et par ganger.

Nathalia klar for den siste og bratte etappen mot toppen
Fra Piggura starter den bratteste delen av turen. De fleste bruker under en time til toppen. Selv om Galdhøpiggen er det høyeste fjellet i Nord Europa er det lett tilgjengelig for alle med normal fysisk form og barn helt ned til 7 årsalderen.

Utsikt ned eggen mot Styggebrean
Selv om det er en forholdsvis bred egg oppover er det litt luftig. Jeg måtte bruke litt støtte av armene oppover og pulsen var nok litt høyere enn normalt et par plasser. Særlig siste bakken opp til hytta på snøen.

Nathalia på Norges tak
Nathalia var kjempeflink å gå hele veien og var like glad selv om hun var litt sliten. Høydeskrekk har hun heldigvis heller ikke :-)

Hytta på toppen
I hytta på toppen er det gratis trådløst nett og salg av pølser, brus, øl, T-sjorter m.m. Vi tok oss en tur inn og kjøpte pølser og cola. Herlig :-)

Søstrene Reigstad på tur :-)
Nå har vi altså vært på det høyeste fjellet i Norge som også er Nord-Europas høyeste. Siden moren til Nathalia er fra Arusha i Tanzania ved foten av Kilimanjaro så snakket vi på toppen om at vi kanskje måtte ta det det høyeste i Tanzania og Afrika også, en gang....

Jan, Margot og Nathalia på vei ned fra toppen
Så var det bare å starte på turen tilbake til hytta. Først ned den bratte snøbakken og nå gikk det faktisk mye bedre :-)

Nathalia, Margot og Jan på vei nedover eggen
Så klyving ned eggen til Piggura. Og denne gangen var det ikke så folksomt der da de aller fleste var på vei i taulag over breen.

Taulagene sett fra eggen. Foto Jan Bjørn Eikanger
I Piggura ble vi igjen koblet i tau og så gikk turen videre over breen.

Utsikt fra Piggura mot Styggebrean
 Som siste taulag var vi helt alene i Piggura og det var deilig. Det er tross alt mer enn 30 000 mennesker som går denne turen hvert år og ikke så mange dager da været er bra,  så da må det bli folksomt.

Taulaget på vei til brekanten
Det var mange som var sliten på veien ned igjen. Foran meg i taulaget hadde jeg en dame som stadig falt overende, men heldigvis kom alle seg fint ned.

Nathalia og Margot på vei ned i steinørkenen
Etter vi hadde koblet fra tausen og la i vei over steinørkenen som jeg kaller det, så tittet også solen frem. Turen til Galdhøpiggen er fin og variert på tross av at etappene i steinura er ganske ensformige.

Utsikt tilbake mot Styggebrean og toppen
Denne turen er likevel ikke en tur man drømmer om å gjøre flere ganger. "Been there and done that", som det heter.

Galdhøpiggen somerskisenter og toppen i bakgrunnen
På veien ned passer vi ca 1 kilometer fra Juvasshytta, Galdhøpiggen sommerskisenter. Her er to løyper og en heis. Anlegget har 350 meter høydeforskjell og toppen ligger på 2 200 moh.

Juvasshytta i steinørkenen
Tilbake på hytta var vi godt fornøyd med oss selv og det store spørmålet var hvor vi skulle spise middag.

Fin utsikt mot Lom fra veien til Juvasshytta
Det ble middag på Turtagrø Hotell der de serverer herlig mat med verdens beste utsikt. Etter middag og dessert var det i underkant av en time i bilen tilbake til hytta.
Takk for en strålende fin tur til Norges tak!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar