onsdag 23. september 2015

Steinsland - Tjuvhelleren - Vardadalsbu - Steinsland

Fredag 11. september var det klart for andre helgesamling for deltakerne på Bergen og Hordaland Turlag sitt sommerturlederkurs for 2015. Vi hadde hatt en samling tidligere og denne gikk fra Stor-Urdal/Aurdal til Kalvedalshytta med retur via Stussdalen.
Denne gangen skulle vi gå fra Steinsland i Modalen til Tjulhelleren, videre til Vardadalsbu og så retur til Steinsland.

Fakta om ruten:

  • Fra Heimdal like ovenfor Steinsland til Tjuvhelleren er det litt over 3 kilometer.
  • Tjuvhelleren er en gigantisk stein som 10 personer fint kan overnatte under.
  • Fra Tjuvhelleren til Vardadalsbu er det ca 7 kilometer.
  • Vardadalsbu er en selvbetjent DNT-hytte med 20 sengeplasser. 

Solen skinte når vi ventet på buss videre på Mo
Vi var 9 deltakere og to instruktører som møtes på Bergen jernbanestasjon. Denne gangen var sekkene enda litt tyngre enn vanlig siden vi måte pakke for overnatting ute under en stein. I tillegg hadde vi få beskjed om at det ville bli lange dager ute både natt og dag. Tror ikke det var bare meg som var spent og litt nervøs for hvordan dette ville gå.

Brygga i Mo og kafeen
Fellesutstyr ble fordelt før vi tok toget til Dale. Der ble det venting på buss videre til Mo i Modalen der det ble enda lenger venting på en annen buss. Venting gjorde absolutt ingen ting. Solen skinte og det var sommertemperaturer. På Mo er det kafe på den idylliske brygga og vi fikk fylt på både med pølser og is :-)

Turgjengen på parkeringsplassen ved Heimdal
Bussen kjørte oss til Steinsland og derfra videre til Heimdal der veien slutter. Her ble det teori og øvelser et par timer. Vi skulle først gå oppover dalen når var blitt skikkelig mørkt.

Heimdal i kveldssol
Det var ingen måne denne kvelden, men en fantastisk stjernehimmel. I tillegg var det tørt i skogbunnen og en herlig fønvind som blåste gjennom dalen. Det ble litt tid til å nyte turen, men mest måte vi konsentrere oss om å sveipe hodelyktene rundt i terrenget og ha nesen nedi kartet, for til en hver tid å finne ut hvor vi var.

Under Tjuvhelleren - Foto: Jonny Lie
Vi gledet oss til et varmt måltid og å krype inn i soveposene ved Tjuvhelleren og var ikke helt forberedt på at der var noen ungdommer som hadde planer om en skikkelig fest. Heldigvis hadde de telt med seg og trakk seg etter hvert bort i skogkanten så vi fikk legge oss. Noen sov under steinen og noen ute under åpen himmel. Selv lå jeg like under steinen, men med god utsikt til stjernehimmelen. Dat var varslet et fantastisk nordlys denne natten, men med de høye fjellene her så så jeg ikke noe til dette så lenge jeg var våken.

Klargjøring for neste etappe ved Tjuvhelleren
Lørdag morgen våknet jeg skikkelig forkjølet og tett i både hals, nese og resten av hodet. Det var ikke annet å gjøre enn å dytte i seg noen piller og håpe jeg ville klare resten av helgen uten å sinke gruppen.  Kjedelig, men ingenting å gjøre med :-(

Første pulje gjør seg klar til å være turledere under kyndig veiledning
Området rundt Tjuvhelleren hadde mengder med blåbærlyng og nå sto de stor og søte og bare ventet på å bli plukket. Vi var alle blå rundt munnen etter å ha gått oppover dalen her. 

Turdeltakere i steinrøysa
Underveis oppover  Norddalen fra Tjuvhelleren fikk vi ulike oppgaver og det ble byttet på å lede gruppen.

Turdeltakere
Været var strålende også denne dagen, men etter hvert som vi kom høyere opp ble det kaldere og noe mer vind.

Turfølge ved et vann i nærheten av Vestrebotn
Vi hadde mange pauser og det ble rikelig tid til å spise og drikke underveis. I tillegg tok vi en lengre lunsjpause i nærheten av Vestrebotn.

Meg på tur :-) - Foto: Jon Stefan Haukedal Fraczak

Etter lunsj var det meg og Helge en annen deltaker, sin tur å lede gruppen. Denne gangen skulle vi ta av fra stien og finne den beste ruten over et navnløst fjell som raget 1118 meter over havet. Det å ta ut ruten og lede gruppen går greit. Men så fikk vi i tillegg ulike oppgaver og det gjør meg skikkelig nervøs. Jeg skulle stoppe på en gitt prikk på kartet. Dette er ikke helt lett når man leder en gruppe og ikke kan stoppe hele tiden å sette nesa i kartet. Når så nesen renner hele tiden i tillegg og hodet ellers er tett, så blir det ikke bedre. Må si jeg ikke var helt trygg, men jammen klarte jeg meg ganske bra :-) 

Turfølget på punktet mitt i kartet :-)
Vi hadde også gjennomgang og trening på krysspeiling med kompass noe som er svært nyttig og effektivt om man ikke er helt sikker på hvor man er. Man er da avhengig av sikt til noen sikre punkter, men i dag var ikke det noe problem.

Selfie med Ole Kristian sine lange armer som selfiestang
De andre som er med på kurset er en veldig hyggelig gjeng som er en fryd å være på tur med. Jeg kjente ingen av deltakerne eller instruktørene før jeg startet på dette kurset, men etter hvert er vi blitt en ganske sammensveiset gjeng.

På vei mot Vardadalsbu over snøfonner
Fra det høyeste punktet på ruta gikk det nedover mot hytta Vardadalsbu der vi skulle overnatte. I dette området var det fortsatt mye snø.

Turdeltakerne leser kart og studerer terrenget
Et sommerturlederkurs er ganske krevende og jeg har hørt at kursene som Bergen og Hordaland turlag holder, har lagt seg på et høyt nivå. Selv er jeg glad for at jeg lenge har drevet mye med løping, styrketrening og turer. I tillegg har jeg sist vinter trent en del på å gå med tung sekk siden jeg var over Jostedalsbreen i pinsen og dette har vist seg å være av stor verdi.

Instruktørene Ole Kristian og Elisabeth studerer kart
Enkelte partier med snøfonner var mer utfordrende å passere enn andre. Særlig er det viktig å sjekke om det går elver under snøfonnen som vi kan falle ned i. Over fonnene var det god hjelp med staver og vi gikk med god avstand mellom oss og med sekkene løst på ryggen, der det var fare for at man kunne skli ned i vann.

Snøfonn og vann langs ruten

Solen forsvant utpå ettermiddagen og det samlet seg stadig mer truende skyer. Dette lovet ikke godt for natten. Selv om vi skulle på hytta og lage god middag visste vi godt at det ikke ville bli mye søvn natt til søndag. Etter mørkets frembrudd skulle vi ha nattorientering og det var vi skikkelig spente på...

Kjersti, Camilla med flere på tur over den bratte snøfonna
Turen fra Tjuvhelleren til Vardadalsbu er egentlig ikke så lang, men når man går litt på kryss og tvers og gar oppgaver underveis så går tiden. Vi gikk fra Tjuvhelleren kl. 9 og var først fremme på hytta kl. 16:30. Da overtok de utvalgte turlederne for den administrative delen av turen kommandoen, og satte oss andre i arbeid med å hente vann, fyr i i ovnen, lage mat og lignende.

Vardadalabu i kveldslys
Formen min var ikke noe å snakke om når jeg kom til hytta. Følte trang til å klarne hodet og det ble til at jeg tok en dukkert i vannet. Ikke helt sikker på at det var så lurt, men kanskje et adrenalinrush var det som skulle til for å holde meg våken.

Tydelige tegn på at det var jegere på hytta
På hytta var det hyggelige jegere som hadde hengt fangsten utenfor døren. Jeg er jo ikke så glad i rypejakt, men det er ikke fordi jeg har noe i mot jakt som så dann. Jeg har jo vært med på hjortejakt med min fra fra jeg kunne gå i fjella bak Vikanes selv om det er lenge siden nå. Det er bare det at jeg har sett hvordan det stadig blir mindre rype og se i fjellet parallelt med at det stadig er flere fine biler (mye Audi og BMW), som suser til fjells om høsten med "gutter", børser og hunder.

OL-floka på trappen av Vardadalabu
Vi hadde hyggelig og deilig tre-retters middag på hytta og også tid til en liten hvil før vi måtte samles til teori klokken 21. Når klokken passerte 22, var alle påkledd og ute med kraftige hodelykter på jakt etter poster i området. Først når vi hadde funnet alle postene skulle vi få gå til køys.  Det startet å regne og blåse i løpet av natten. Selv ble jeg etterhvert ganske dårlig og mistet helt stemmen. Jeg fikk heldigvis gå til hytta når kl. nærmet seg 3, men de siste var nok ute til 4. Neste morgen var det opp kl. 7 og alle var like blide :-)

Glade i å blide turdeltakere i ruskevær
Så var det ut på tur aldri sur med hele gjengen. På vei tilbake mot Steinsland ble det løpende evaluering av ulike deltakere.  Heldigvis gikk vi ganske sent og det passet formen min bra :-)

John the Rock og gjengen
Det var ganske surt vær denne dagen med regn om vind. John hadde ikke regntøy med, og ble etter hvert ganke kald. Han ble reddet av Ingunn sin jervenduk og ble da selvsagt hetende John the Rock etter det :-)

Utfordrende snøfonn over stien
Nedover er ofte bra, men her var det mye glatte berg som vi måtte passe på å ikke skli på. Den virkelige utfordringen kom så ved Kverhusbotnvatnet der det lå en stor snøfonn der stien skulle gått og i tillegg var deler av stien under vann. Her ble det en del venting og heldigvis tid til en matbit for oss som ikke var direkte involvert i å finne løsninger. Jeg trodde aldri vi ville finne en vei forbi den fonna, men der tok jeg feil. Det man ikke så på avstand var at det var en passasje inntil fjellveggen på baksiden av fonna.  Så da gikk vi bort til kanten en og en, nedi sprekken og slik kom alle seg trygt over :-)

Utsikt ned Kverhusbotn mot Steinsland
Siste stykket ned dalen ble det nye oppgaver og utfordringer og mange blåbærstopp. Alle kom seg heldigvis trygt ned til Steinsland selv om stien her er ganske bratt, sleip og kronglete. Det var enkelte som mente at om man skulle få flere til å gå denne ruten så måtte man sluppet løs en gruppe sherpaer her.

Evaluering ved 
Ved Steinsland ble det først oppsummering og eveluering før vi fikk spist litt og skiftet.  Så kom den innleide bussen, plukket oss opp og kjørte oss helt hjem til Bergen. Det var ikke mange som var våken på den bussturen :-) Tusen takk for en svært hyggelig og lærerik helg!

Nå nærmer det seg avslutningshelgen for dette kurset og jeg både gruer og gleder meg. Det går mye tid til forberedelser og nå er det min tur å være i den administrative turledergruppen. Det går nok fint og blir sikkert gøy :-) 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar