lørdag 24. oktober 2015

Hjelledalen - Vettismorki - Vetti - Hjelle

Den andre helgen i oktober ble det meldt strålende høstvær. Jeg måtte uansett en tur opp til hytta mi for å legge presenning på den nystøpte platen til annekset mitt, og hva er vel bedre enn å kombinere helgen med en fin tur. Det beste var at jeg slapp å gå alene for min lillesøster Nathalia på 11 år hadde lyst å bli med på tur.

Fakta om turen:

  • Fra Øvre Årdal kjører man skiltet vei til ca 6 km inn til Utladalen og Hjelle. På Hjelle er det stor gratis parkeringsplass.
  • Fra Hjelle går man 100 meter over broen og tar sti til høyre mot Fremre Hjelledalen.
  • Herfra er det bratt opp langs Hjellefossen, videre inn vakre Hjelledalen til høyeste punktet ved Morkeskaret og derfra ned til Vettismorki. Totalt ca 1 mil, 1000 høydemeter opp og 300 høydemeter ned.
  • Overnatting på Ingjerdbu en ubetjent hytte  med 17 sengeplasser låst med DNT-nøkkel.
  • Retur via Vettisfossen, Nord-Euopas høyeste uregulerte foss med fritt fall på 273 meter, og ned til Vetti Gard før en går 5km på grusvei gjennom nedre del av Utladalen tilbake til parkeringen. Totalt ca 9 km og 700 høydemeter nedover.
  • Turen er beskrevet på UT.no som en dagstur her: http://ut.no/tur/2.14943/

Øvre Årdal sett fra veien ned fra hytta
Lørdag morgen 10. oktober sto jeg tidlig opp og fikset presenningen mens Nathalia fortsatt sov. Før kl. 12 hadde vi ryddet hytta og var klare for å kjøre via Øvre Årdal til Hjelle. Vi skulle overnatte på en ubetjent hytte så vi måtte ha med oss all mat og drikke i tillegg til klær og lakenposer. Det ble mest i min sekk, og det er godt så får jeg litt ekstra trening :-)

Skilt ved stien opp langs Hjellefossen
Vi parkerte på den store parkeringsplassen på Hjelle og startet på den bratte stien opp langs Hjellefossen. Det hadde vært strålende sole på fjellet oppe ved hytta, men i dype Utladalen var det mange steder solstrålene nå ikke rakk ned til. Vi så sola oppe i dalsiden og håpet å nå den igjen på veien.

Pust i bakken for å nyte utsikten ned i Utladalen
Stien er ikke T-merket her og er ganske liten i starten, men grei å gå. Det er veldig bratt, men på ingen måte luftig. Svett blir man i alle fall på vei oppover.

Utsikt mot Avdalen Gard i høstfarger
Etter hvert blir stien bede og mer som en stølsvei og det flater ut oppover mot Heimre Hjelledalen.

Blåbær langs stien
 Det var utrolig mye blåbær langs stien hele veien. Siden alt er sent i år og det hadde vært mye fint være og lite regn siste tiden, var bærene nå store og veldig søte. Nathalia mente blåbærene måtte være forhekset så store og gode som de var.

Fremre Hjelledalen
Vi jaktet hele veien på solen som hadde en tendens til å trekke seg opp i dalsidene akuratt når vi nådde den igjen. Fra stølene Heimre Hjelledalen til Fremre Hjelledalen er det slak og fin sti. På et lite høydedrag her hadde vi lunsjpause på en bergknaus der solen skinte og farget alt i et gyllent høstlys.
Ved Fremre Hjelledalen er det et stikryss. Går man på broen over Hjelledøla kan man ta stien mot Sletterust og til hytta mi. Den turen gikk jeg i fjor sommer den turen kan leses om her: http://turminner.blogspot.no/2014/08/sletterust-hjelle.html

Utsikt mot Raudenibba og Breikvamsnosi (tror jeg)
Da vi kom opp mot rutens høyeste punkt var det bare solskinn, klar luft og nydelige høstfarger så langt øye kunne se. De høyeste fjellene hadde også fått et kledelig hvitt dryss på toppene.

Stikryss ved Øytjørn
Ved Øytjørn som ligger 955 meter over havet, er det stikryss der man kan følge ruter i flere retninger. Her kan man gå til Tyinholmen via Koldedalen (kun anbefalt på vinteren), eller rundt Breikvamsnosi. Her har jeg ikke gått, men det står definitivt på planen. Eller man kan gå til Sletterust og hytta min. Den turen gikk jeg i fjor høst og den var en veldig fin tur som kan leses om her: http://turminner.blogspot.no/2014/09/sletterust-vettismorki-sletterust.html

Nathalia ved Morkaskaret og utsikt mot Hurrungene i bakgrunnen
Morkaskaret som ligger litt over 1000 meter over havet er et fantastisk fint utsiktspunkt. Her ser man mot Hurrungane med Store Skagastølstind i sentrum. Denne dagen lå det skyer rundt toppene, men det var likevel et imponerende syn.

Utsikt fra Morkaskaret mot Hurrungene, Utladalen og Vettismorki
Nathalia var svært fornøyd med at det kun var nedoverbakke fra Morkaskaret til hytta der vi skulle overnatte.

Nathalia i trollskogen på Morki
Nedover mot Vettismorki eller bare Morki som det heter blant de lokale, er det som å gå i en eventyrskog. Her er åpne myrer og store furutrær og mye av de karakteristiske grå gaddene som er trær som er dødd for lenge siden. Stemningen her passer godt inn med lydboken vi startet å høre på i bilen på vei til fjells. Odinsbarn, en norsk spennende fantacy-serie.

Ingjerdbu på Vettismorki med Hjelledalstind i bakgrunnen
Det var kveld når vi kom til Morki og solen var forsvunnet fra dalbunnen. De høyeste toppene var fortsatt farget røde av kveldssolen og vi fikk et glimt av Hjelledalstind der den raget opp bak hytta.
Ingjerdbu er en veldig koselig ubetjent hytte med 17 sengeplasser. Den er låst med DNT-nøkkel som vi selvsagt hadde med, og her er rikelig med gass, ved og gode senger med dyner og puter.

Nathalia plukker blåbær på Morki med Austre Ringstind i det fjerne inn Stølsmaradalen
Vi hadde med oss mat og til middag skulle vi ha fleskepannekaker. Selv om vi hadde spist mengder med blåbær hele veien, måtte vi plukke litt å ha til pannekakene også før vi kunne gå inn i hytta.

Pannekakemiddag :-)
På hytta var der kun en person fra før når vi kom og han hadde heldigvis fyrt i ovnen. Vi laget herlig pannekakemiddag og leste Harry Potter med hodelykt foran ovnen, før vi gikk til ro.

Vettismorki søndag morgen
Søndag morgen våknet vi til duskregn og lavt skydekke. Innen vi tok fatt på hjemveien så lettet det og ble fint turvær. Bra var det for vi hadde droppet regntøy :-)

Idyllisk tjern på Morki
Vi tok stien som går via Vettisfossen og den slynger seg gjennom en svært idyllisk høstskog.

Vettisfossen
Det var svært lite vannføring i Morka-Koldedøla denne helgen. Selv om elven er liten er fossen fin der den hiver seg utfor 273 meter fritt fall i juvet. Det er ikke lett å fange hele fossen på bilde og jeg hadde som vanlig heller ingen planer om å gå langt utpå kantene for å fange den til bunns.

Nathalia i blåbærtuene
Selv om vi hadde spist mengder av de "forheksede" blåbærene dagen før, ble de for fristene også på hjemveien. Det ble stadige blåbærstopp underveis. Vi så etter molter også, men fant ingen selv om det pleier å være rikelig av sorten her.

Utsikt ned til Vetti Gard
Stien til Vetti Gard Turiststasjon slynger seg bratt nedover 300 høydemeter. Her er stien steinsatt flere steder og med tau til å holde seg i der det er mest utsatt. Vetti Gard har vært åpen for overnatting og servering i hele sommer, men nå var den stengt.  Vi tok en lunsjpause her før vi skiftet til lette joggesko og gikk de siste 5 kilometerne på grusveien tilbake til parkeringen på Hjelle. Så var det bare å sette lydboken på og leve seg inn i eventyret om Hirka på vei tilbake til Bergen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar